- Inntil Israel er villig til å bruke diplomatiet reelt, må vi bruke sterke virkemidler som gjør at de kommer til forhandlingsbordet. Slik det er nå driver Israel med juks, de lager liksom-våpenhviler som ikke er reelle, men kun ment for mediene. Samtidig er det flere hundre barn som dør, sier Audun Otterstad, som representerer Arbeiderpartiet på Stortinget.

Han sikter blant annet til de mange mislykkede våpenhvilene som ble annonsert i løpet av helga, der begge parter fortsatte kampene like etter annonseringen av våpenhvilene.

Akademisk og økonomisk boikott

- Israel har drevet et show for mediene. Nå må vi vise dem at hvis de ikke vil sette seg ned i reelle forhandlinger, vil ikke vi snakke med dem heller. Først vil jeg at vi skal sende hjem ambassadøren. Om ikke det fungerer, må vi innføre en akademisk boikott, og etter hvert også en bredere økonomisk boikott, forteller Otterstad.

- Hva oppnår man med en slik boikott?

- Det er det eneste språket Israels statsminister Benjamin Netanyahu forstår. Leder for Kadima-partiet i Israel, Tzipi Livni, har sagt at det farligste for Israel er en boikott, at Vesten ser seg lei på det som foregår. Det er allerede 15 EU-land som ønsker en handelsboikott, og Norge bør også bruke dette som et mulig pressmiddel, mener Otterstad.

- Må forhandle med Hamas

USA la før helgen frem et våpenhvileforslag, mens Egypt i forrige uke la frem et fredsforslag som Israel var villige til å godta. Hamas ville imidlertid ikke godta dette, blant annet fordi de ikke hadde blitt invitert med i forhandlingene, og delvis fordi forslaget ikke omhandlet oppheving av blokaden av Gazastripen.

- Til nå har forhandlingene som har pågått mellom Hamas og Israel dreid seg om løslating av politiske fanger. Hamas stiller krav til at en del av blokaden skal oppheves. På Vestbredden er det for eksempel ikke Israel som har kontrollen, der er det palestinske myndigheter som styrer. De har sikkerhetsansvaret. Israel må gå med på å forhandle om land og rettigheter til Gaza, sier Otterstad.

- Israels begrunnelse for å bruke militære styrker er å trygge sikkerheten for borgerne sine, er ikke dette en legitim begrunnelse?

- Selvsagt har Israel en rett til å forsvare seg, men det er forskjell på å forsvare seg, og å teppebombe boligområder. Jeg mener det som skjer nå ikke er forsvar, det er angrep. Det er forferdelig at Hamas bygger tunneler og smugler våpen, men skaper man mer sikkerhet ved å bombe en hel befolkning der gjennomsnittsalderen er 25 år, og barn får se familiene sine bli drept, spør Otterstad retorisk.

Vil snakke med partiet

- Du nevner en boikott av det akademiske miljøet i Israel, er ikke det å ramme feil målgruppe? Er ikke det akademiske miljøet mer liberalt enn mange andre miljøer i Israel?

- Man finner noen miljøer som er liberale, men størsteparten av miljøet er ikke det. Store deler av det akademiske miljøet er rettet inn mot landets militære teknologi, og da mener jeg ikke vi rammer feil gruppe. Men selvsagt, målet er ikke en boikott. Det er bare et middel. Målet er å få til en tostatløsning, som for øyeblikket ser ut til å bli fjernere og fjernere, om ikke noe gjøres, sier Otterstad.

Tidligere har Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet uttalt at partiet vil jobbe internasjonalt for å innføre restriksjoner på varer produsert på okkupert land i Israel. Otterstad vil gå betydelig lenger, og innser at han har en jobb å gjøre for å samle partiet bak forslagene sine.

- Jeg vil jobbe for å få på plass disse virkemidlene. Det er en debatt vi må ta, sier Otterstad.

Så langt har rundt 1100 mennesker mistet livet i konflikten. 1030 av de drepte er palestinere, hvorav 76 prosent er sivile, og 226 av disse er barn.

På israelsk side er dødstallet 45, hvorav to personer er sivile. En thailandsk statsborger har også mistet livet, ifølge BBC.