–  Hva er den viktigste grunnen til at du ble politiker?

– Jeg har alltid vært interessert i samfunnet rundt meg, og mitt engasjement startet ikke med partipolitikken men gjennom Attack. Det var solidaritetsspørsmål, internasjonal handel og vårt forhold til de fattige landene i verden som gjorde meg engasjert.

– Hvorfor valgte du ditt parti?

– Det var daværende RV og siden Rødt som var tydeligst i de spørsmålene som gjorde meg engasjert. Da jeg vokste opp trodde jeg verden sakte, men sikkert skulle bli mer og mer rettferdig og demokratisk. Jeg trodde at slike ting skulle endre seg da ting begynte å skje på 80-tallet. Etter hvert innså jeg at slik var det jo ikke. Jeg definerte meg tidlig på venstresiden i politikken, og til slutt endte jeg i Rødt fordi de var tydelig på at vi trenger et annet økonomisk system for at ting skal fungere i fremtiden. Antikrig og kampen mot Irak-krigen var også viktig for mitt valg av parti.

– Hvem er ditt største politiske forbilde, og hvorfor?

– Jeg prøver å ikke ha så veldig mange forbilder og idoler. Skal man dra frem ett navn så må det bli Antonio Gramsci. Han er ikke veldig kjent i Norge, men var leder av det italienske kommunistpartiet på 1920-tallet. Han ble fengslet da Mussolini tok makta i Italia. Gramsci var en viktig tenker, og en av de første som tok et oppgjør med den dogmatiske sovjet-kommunismen og som sto sentralt i motstanden mot fascismen.

– Hvilken politiker er du mest uenig med?

– Det varierer litt etter hvilke saker man snakker om. Innenfor arbeidsliv er det politikere fra Venstre som ligger lengst til høyre. I økonomisk politikk er Høyre det verste partiet fra mitt ståsted. I verdispørsmål som miljø, asyl og slike saker er det Frp som står meg fjernest. Skal jeg trekke fram en enkeltpolitiker så er Per Sandberg (Frp) en god kandidat.

– Hvilke egenskaper kjennetegner en god politiker?

– Nesten aller viktigst er at man er ærlig og tydelig på hva man vil, og kan si det samme før og etter valget. Med alle medierådgiverne på banen nå så får man nesten uansett det samme svaret fra alle. Da er det vanskelig for folk å orientere seg i det politiske landskapet.

– Hva liker du best med å være politiker?

– Jeg er veldig glad i å både lese og skrive og sette meg inn i ulike ting. Når jeg kan spre den kunnskapen til andre, trives jeg. Det praktiske arbeidet er det jeg setter mest pris på, man blir tvunget til å sette seg inn i ulike ting.

– Hva er det tyngste du har opplevd i politikken?

– Heldigvis har jeg den menneskelig egenskapen at jeg glemmer tunge ting nokså fort. Det er perioder da jeg både er politiker og tillitsvalgt, og i tillegg hatt verk i Attack, så har ting en tendens til å hope seg opp. Som småbarnsfar kan det da fort bli travelt, og tidspresset kan være tungt og krevende til tider.

– Hva er din største politiske seier?

– På fylkestinget får jeg stadig gjennom noen formuleringer som forandrer politikken i riktig retning. I mange saker har jeg fått til sterkere miljøfokus i fylkespolitikken. I vedtaket om etablering av kompetansesenter for havbruk på Frøya fikk jeg nylig vedtatt at dette sentret skal bygge på miljø og bærekraft. Det er viktig for en næring som har hatt mange utfordringer på disse områdene. Noen steiner er flyttet, selv om det ikke har blitt enorme forandringer.

– Hva synes du om å være en offentlig person?

–Jeg har ingen store problemer med det. Det er få som kommer bort til meg på gata. Jeg er nok ikke så offentlig som en del andre førstekandidater i andre partier. Det er lite negativt rundt dette.

– Hva velger du bort for å være politiker?

– Hobbyene kanskje. Familien kan man ikke velge bort når man er småbarnsfar. De må man jo ta seg tid til. Samtidig er jo politikk en hobby for meg, jeg har bare 20 prosent stilling som fylkespolitiker. Men det blir litt mindre tid til å sitte i godstolen og lese skjønnlitteratur.

– Hva er den viktigste politiske saken i Norge i dag?

– At man er nødt til å ta miljø og klimaspørsmål på alvor og forstå at det er en sammenheng mellom det og økonomien. I de andre partiene er den innsikten vanskelig å se. Vi kan ikke ha et økonomisk system der vekst er målet.

– Hvilken sak er du mest uenig med resten av ditt parti i?

– Jeg er ikke så fryktelig uenig med Rødt i noe. Men jeg kunne ønsket meg at Rødt hadde profilert seg mer på enkelte saker. Særlig distriktspolitikk og landbruk burde Rødt hatt mer fokus på, selv om jeg ikke er uenig i den politikken vi har på disse områdene.

– Hva skal du gjøre for hjemfylket ditt hvis du kommer på Stortinget?

– Det handler om økonomi. Kommunene er veldig flinke på velferdstjenester, men samtidig opplever kommunene en gjeldseksplosjon. Det er et signal på at kommunene ikke har penger som tilsvarer de oppgavene de er pålagt. Å rette opp i dette er kanskje det viktigste for vanlige folk som er avhengige av de velferdstjenestene. Jeg vil forsøke å bidra til å presse gjennom en styrking av kommuneøkonomien.

Her er de andre toppolitikernes hjertesaker:

Harald Nissen, Miljøpartiet De grønne Sør-Trøndelag

Heidi Greni, Sp Sør-Trøndelag

Trond Giske, Ap Sør-Trøndelag

Jon Gunnes, Venstre Sør-Trøndelag

Linda Hofstad Helleland, Høyre Sør-Trøndelag

Marit Arnstad, Sp Nord-Trøndelag

Snorre VAlen, SV Sør-Trøndelag

Øyvind Håbrekke, KrF Sør-Trøndelag

Per Sandberg, Frp Nord-Trøndelag

Johan Fossan, KrF Nord-Trøndelag

Invild Kjerkol, Ap Nord-Trøndelag

André Nicolai SKjelstad, Venstre Nord-Trøndelag

Elin Agdestein, Høyre Nord-Trøndelag

Anne Kolstad, SV Nord-Trøndelag

Robert Eriksson, Frp Nord-Trøndelag

Ronny Kjelsberg, Rødt Sør-Trøndelag