Denne helga er det mulig å oppleve god, gammeldags julestemning i Trondheim. BUL setter opp juleteater uten nisser og engler.
Endret: 29.11.2006 kl. 12:10
Stykket heter «Jul i Throndhiem» og foregår på 1600-tallet. På den tida så skrev de Trondheim på den måten.
- Det er noen rike barn og noen fattige barn som først er uvenner. Men så blir de venner, og de hjelper hverandre med å finne ut hvem som har stjålet fra de fattige barna på barnehjemmet, forteller Sigrid Farstad (9 ½).
Hun spiller den rike jenta Isabell og har på seg en fin pels og svart kjole. På beina har hun rulleskøyter som har blitt dekt med hvitt stoff. De rike barna går nemlig på skøyter.
Varme kostymer
– Jeg har lånt dem av ei jente i stykket. Jeg kan egentlig ikke å gå på rulleskøyter, så jeg tok dem med meg hjem ei helg for å øve, forteller Sigrid.
Nå suser hun rundt på gulvet med de andre barna. Olavus Frostad Udbye (12) har ikke rulleskøyter. Han spiller nemlig fattiggutten Nils. Han er posepilt og går rundt på gata og synger og tigger for å ha noe å leve av.
– Jeg spiller en gutt som er ganske mistenksom, og som på en måte er lederen til de fattige barna, sier han.
Kostymene deres er laget av noen av foreldrene til skuespillerne. Men de er ikke helt som de klærne de bruker til vanlig.
– Det er ganske varmt å spille med pelsen, mener Sigrid.
– Og klærne mine klør ganske mye, forteller Olavus.
Heller fattig enn rik
Tolvåringen var med i stykket sist gang det ble satt opp. Det er fem år siden. Da spilte Olavus rik gutt og han synes det er stor forskjell på de to rollene.
– Men det er egentlig morsommere å spille fattig enn rik, mener han.
De 20 barneskuespillerne i stykket er mellom sju og fjorten år, men det er også noen voksne med. Sigrid har holdt på med teater siden hun var seks år, men dette blir det største stykket hun spiller i. Olavus har spilt i mange stykker.
– Det er artig å være blant de eldste barna, synes han.
– Jeg synes det er artig å være en av de yngste, sier Sigrid.
Begge to er ganske spente før premieren, og de er også litt nervøse.
– Jeg har litt mange replikker å huske på, men det vanskeligste er egentlig å spille bortskjemt. Jeg tror liksom at jeg har den fineste dukken og sånn, forteller Sigrid.
Det er ikke så lett å spille bortskjemt, men niåringen tror at det går bra når hun får øvd mer på hvordan hun skal si replikkene sine.
Julestemning
De synes ikke det er så vanskelig å spille barn på 1600-tallet, bortsett fra at de må huske på å si replikkene på riktig måte.
– Jeg må snakke fintrøndersk, forteller Sigrid.
– Jeg spiller fattig så jeg må snakke skikkelig trøndersk, sier Olavus.
Teaterstykket foregår rett før jul og de to skuespillerne håper at det kommer mange for å se på. Selv om de fleste nok er familie og venner til dem som spiller.
– Jeg tror at publikum får veldig mye julestemning av å se stykket, mener Sigrid.
– Sist gang jeg spilte så kom det pensjonistpar og sånn for å se på oss, husker Olavus.
På slutten av stykket viser barna at de ikke bare kan å spille teater, men at de også kan synge julesanger.
