Ponnypatruljen!

Tung sal: Det er ganske tungt å legge på en sal. Barna får prøve å gjøre dette selv. Men hvis de trenger hjelp for å få det til, får de selvsagt det! Tollef og Mattis samarbeider om å få salen opp på hesteryggen. Foto: GURO KULSET MERAKERÅS

To av patruljemedlemmene er jo 11 år og dermed for gamle for Ponnyklubben, så denne dagen trengte vi to vikarer. Med Mattis (6) og Tollef (5) med på laget satte vi kursen mot Reppe. I baksetet utveksles det erfaringer mens vi kjører. Frøya har ridd mye før, mens hun bodde i Sør-Afrika. Minstemann Tollef har ikke ridd på ordentlig før, men ser lyst på det hele ettersom han mener å vite hvilke lyder han skal lage for å få hesten til å gå og stoppe.

I tillegg til Barnepatruljen er det tre andre jenter som er på Ponnyklubb denne lørdagen. Det første de sju barna får bli med på er å gå ut på beitet for å hente ponnyene. Inne i stallen skal ponnyene børstes og strigles. Dette er skikkelig arbeid, og patruljen jobber flittig, selv om det er litt strevsomt.

– Er det bra nok snart? spør Henrik og Mattis igjen og igjen, der de står og børster hver sin side av en ponny. Og til slutt er det bra nok. Rytterne får gå og hente sal til ponnyen sin, og saler opp. De får hjelp hvis de trenger det, men får også lov til å holde på selv hvis de heller vil det. Etterpå får de låne hjelmer, og dermed er både hester og barn er klare for ridning.

Skikkelig, ekte ridning

Det er kaldt og surt denne dagen, og vi har fått beskjed om at ridningen skal foregå inne.

– Går det an å ri inne da? lurer Henrik. Ja, hvis man har en hel ridehall «Ta med klær så de kan være ute hvis det blir bra vær» hadde vi fått beskjed om på mail. Men det hadde sannelig trengtes uteklær her inne i hallen også, for det var like kaldt der som utendørs. Men gøy!! Det er sju barn og fem ponnyer denne dagen, så ingen får ri hele tiden. Men alle får ri mye!

Plutselig kommer to hester litt for nær hverandre, og den ene får et dask fra halen til hesten foran. Oj oj, det likte den ikke, og plutselig ligger Frøya på bakken! I ca to sekund, før hun spretter opp på hesteryggen igjen, og forsikrer alle om at hun ikke slo seg. Det er ikke så høyt å falle ned fra en ponny, men det kunne jo vært skummelt lell.

– Ikke for meg! sier Frøya, og mener det var bra at det var hun som datt av, siden hun ikke er noe redd for hester.

De rir lenge. Etterpå skal ponnyene til stallen igjen, for å få tatt av salen og bli børstet. Og leies ut på beitet. Alt sammen gjør barna selv. Til slutt får de små rytterne saft og boller, og når de er spist opp er det over fire timer siden vi kom. Det har vært en solid og grundig hesteopplevelse vi har vært med på.

Barnepatruljens anbefaling

Ponnyklubben er super for deg som vil prøve ut hestestell og ridning på ordentlig. Eller for deg som er litt redd for store hester og gjerne vil bli tryggere på dem. Husk vanntette sko, varme klær og fingervanter, for det er litt kjedelig å fryse. Det er lurt å ha med voksne, for selv om dette ikke er noe barn og voksne gjør sammen, er det greit å få ganske mye hjelp hvis du ikke kan å ri fra før. Ta gjerne med matpakke, for fire timer er lang tid. Lang nok tid til å bli sulten, men også lang nok tid til å få kose seg masse, og å få prøve seg skikkelig, både i stallen og i salen.

E-post til sjefen

Sjefen på Reppe Ridesenter heter Geir Almaas. Han svarte på Barnepatruljens spørsmål om varme klær, penger og ponnyer.

Vi synes dere bør gi beskjed om at det trengs varme uteklær selv om man skal ri inne i hallen, skrev patruljen.

– Ingen har klaget på dette før, svarer Geir, men lover å prøve å skjerpe seg.

Det var kjedelig å vente på ponny i kulden – hvorfor tar dere imot flere barn enn dere har ponnyer til? lurte vi. Sjefen svarer at det kom barn som ikke hadde meldt seg på den dagen vi var der. Hvis de vet på forhånd at det kommer så mange, deler de opp i grupper og driver med flere ulike ting.

Kan dere skrive prisen på ponnyklubb på hjemmesiden deres? oppfordret patruljen, og det skal de ordne, skriver Geir.