Rundt åtte av ti nordmenn mener de har for mange klær og sko som ikke blir brukt. Plaggene tar plass, og 36 prosent sier de har hatt problemer med å lukke skap og skuffer.

Tallene stammer fra «Storage Report», en årlig undersøkelse gjennomført blant nærmere 4.000 nordmenn, svensker, dansker og finner, av et firma som leverer oppbevaringsløsninger.

61 klesplagg i snitt

En gjennomsnittlig garderobe i Norge består av 61 klesplagg, sko og vesker, hvorav nesten halvparten ikke brukes regelmessig. Da er det kanskje ikke overraskende at 78 prosent sier de har for mange plagg de ikke bruker. Samtidig er ikke viljen til å kvitte seg med klær og sko veldig stor, bare fire av ti kan tenke seg å halvere utvalget sitt – som å kvitte seg med det man sjelden eller aldri bruker. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB forklarer mangelen på logikk:

– Mange har nok et sparegen, de beholder ting i tilfelle de får bruk for det en gang. Sannheten er at hvis noe har hengt der ubrukt i et år er sjansen liten for at de tar det fram igjen. Noen har nok også problemer med å gi bort eller selge klær som knyttes til gode minner. Men hva skal man egentlig med brudekjolen sin?

Les også: Fire grunner til å kjøpe brukt

Ny standard

Til tross for fullstappede klesskap sier sju av ti nordmenn at de tidvis føler at de ikke har noe å ha på seg.

– Mange går fortere lei av klærne sine i en tid der det nye statussymbolet er å ha et gjennomført utseende og henge med på trender. Vi blir påvirket gjennom kanaler vi ikke hadde før: Sosiale medier og bloggere. På toppen av dette er ikke klær i Norge veldig dyrt, og da faller man lett for fristelsen og kjøper noe nytt. Så står man der, presser mye nytt man kanskje ikke trengte inn i skapet, uten ønske om å kvitte seg med noe, sier Sandmæl.

Prosjektleder for Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) Petter Henriksen sier språket tilpasses klesvaner:

– Ord som «shoppestopp», «trøsteshopping» og «motepoliti» er havnet i ordboka.

På NAOBs venteliste står to uttrykk som betegner plassproblemene: Uttrykket «koagulert» brukes om skap som er så fulle alt sitter helt fast, mens «å løke» betegner å henge klær lag på lag, for eksempel ved mangel på kleshengere og knagger.

Mer og mer

Også «walk-in-closet» er nå havnet i ordboka, og er blitt en av mange løsninger nordmenn tyr til for å få organisert garderoben sin. NTB har vært i kontakt med flere av de største leverandørene av ferdige og skreddersydde lagringsløsninger for klær, og de bekrefter plasskravene: Ett skap til hver person i familien er ikke lenger nok. Nå skal vi ha større skap, flere skap, og de skal gå fra gulv til tak. Kriker og kroker i huset, plass under trapper og over senger utnyttes til å bygge lagringsløsninger.

Rydd, leie, låne

Det er Elfa som står bak undersøkelsen om vår klesbeholdning, og Hilde Istre, markedskoordinator i Elfa Norge, anbefaler heller en opprydningsrunde på vårparten:

– Ta en titt på det du har, og kvitt deg med det du ikke bruker. Det som ryddes bort på loftet eller i kjelleren blir som regel liggende, så få det ut av huset med én gang, og gi det gjerne videre til veldedige organisasjoner.

For dem som fristes til å fylle opp plassen igjen, har forbrukerøkonom Sandmæl et tips:

– Flere steder låner nå ut klær i stedet for å selge, det er en fin trend. Vi kan også bli flinkere til å byttelåne med hverandre.

Her kan du lese om high-end-butikkene som går så det suser i Trondheim. I 2014 hadde Retro-konsernet med sine syv butikker en omsetning på 127 millioner kroner.