- Jeg har lovt ungene mine at jeg skal kutte ut slik lavhopping. Nå skal jeg la beinet gro, og så får jeg heller kjøre mye Harley Davidson, sier Ingar Strand.

Basehopperen fra Verdal har 600-700 hopp bak seg. Han har tidligere hoppet to ganger fra Tyholttårnet, kastet seg ut fra siloene i Ila og Buvika og hoppet fra lyskasteren ved kulen i Granåsen. Det laveste hoppet gjorde han fra ei 38 meter høy kran ved Nidarøhallen.

Se Ingar Strands hopp fra Tyholttårnet i 2007.

Etter det mislykkede hoppet fra fjellet Migarden på Krokstadøra lørdag formiddag er det slutt på det de kaller lavhopp.

Trykk deg gjennom bildeserien øverst i saken og se hoppet fra Ingar Strand står på toppen av fjellet til han krasjlander og henger seg fast.

- Man må ta lærdom når man gjør feil, og jeg har lyst til å følge den regelen. Jeg har hoppet lavt mange hundre ganger og hatt noen småuhell, men aldri noe så dramatisk som dette.

Les kameratens historie: - Jeg tenkte det verste da han traff fjellveggen

Rett mot veggen

Det som trolig ble Strands siste hopp fra Migarden gikk galt, og han havnet i en situasjon politiet betegnet som kritisk. 75 meter ned fra toppen var det kun selene fra fallskjermen med RBK-logoen som stoppet den erfarne basehopperen fra å falle om lag 80 meter rett ned i steinrøysa.

- Det ble en litt for hard åpning der jeg ikke rakk å svinge så mye som jeg ville. Når man hopper kaster man ut en pilotskjerm som fylles med luft som drar ut hovedskjermen, forklarer han.

- Når skjermen kommer ut skal den helst åpnes beint fram. Denne gangen ble den åpnet på skrå bakover. Med nesten tre sekunder fritt fall rett ved fjellet har du kort tid. Med hard åpning brukte jeg noen tiendedeler for mye.

Plutselig gikk han rett mot veggen, og måtte bruke alt han hadde av krefter i sammenstøtet med fjellet.

Ekstreme smerter

- Jeg sparket så hardt jeg kunne ut fra fjellveggen for å svinge ut med skjermen. Jeg sparket så hardt at foten brakk, samtidig som jeg prøvde å svinge. Da jeg var på vei ut fra fjellveggen foldet skjermen seg rundt en knaus.

Under sto kameraten som hadde hoppet i forkant sammen med Adresseavisens fotograf som skulle ta bilder for en reportasje. Politiet og Hovedredningssentralen ble varslet, og alle nødetater rykket ut.

Redningsaksjonen drøyde ut i tid fordi man fryktet at vinden fra rotoren skulle ta tak i fallskjermen. Sea King-helikopteret ble derfor sendt til Åndalsnes for å hente den alpine redningsgruppa.

Lårene svulmet opp

- Det var spesielt å henge der, og jeg turte ikke å røre meg så mye. Seler og linefester presset i nakken slik at jeg ikke fikk sett oppover og hvor godt jeg hang fast. Jeg hadde ingenting å stå på, og måtte holde meg fast med hendene. Hvis jeg slapp med den ene arma, svingte jeg rundt min egen akse.

Selv uten rotoren fra luftambulansen eller Sea King-helikopteret var det sterk vind oppe i høyden.

- I perioder blåste det så mye at det røsket i linene. Den første halvtimen fokuserte jeg på å holde meg inntil veggen og å passe på at jeg ikke falt videre. Men så fikk jeg så vondt at jeg måtte røre meg. Jeg hadde ingen blodsirkulasjon i lårene fordi jeg strammet så mye.

Den ekstreme fysiske påkjenningen fikk lårene til å svulme opp. Han forsøkte å «rømme fra smerten» ved å tenke på andre ting.

Takket redningsmennene

- Jeg tenkte mange rare tanker, men var rolig for ikke å bruke for mye energi. Jeg tenkte at hvis jeg overlever dette er det mye jeg vil gjøre. Jeg prøvde å unngå å tenke på hva som ville skje om jeg falt videre.

Først da den alpine redningsgruppa kom til stedet drøye fire timer senere kunne planen for å redde Strand ned iverksettes. Fire klatrere og to fra luftambulansen ble fraktet opp til toppen av fjellet. To av klatrerne rappellerte ned til basehopperen.

- De to som rappellerte ned var veldig raske. Jeg klarte ikke å se oppover, men hadde et kamera festet på magen, så jeg så dem gjennom det. De var veldig flinke, og jeg er veldig fornøyd og har takket dem.

Redningsmennene boret et hull i bergveggen og fikk sikret Strand før de hektet av ham skjermen.

- Så kom helikopteret som vinsjet meg opp og fløy meg utover.

Ødelagt RBK-fallskjerm

Deretter gikk turen til St. Olavs Hospital, hvor det ble operasjon og et opphold på bevegelsessenteret. Han har tatt CT-scan av hælene, og på mandag skal han operere kneet. Når han blir frisk nok til å hoppe igjen, blir det altså ikke fra lave høyder.

- Jeg legger hopping fra lave klipper og bygninger på hylla, og får heller fokusere på høye fjell og lange svev med vingedrakt, sier Strand, som må regne med å gå med gips i to måneder.

- Høyrefoten har fått kjørt seg, men RBK-skjermen gikk det enda verre med. Den ligger i Romsdalen nå, og jeg må vel sende den til USA hvis den skal bli reparert.

Her gjør basehopper Ingar Strand seg klar før turen opp Migarden og det som skulle vise seg å bli et basehopp som gikk galt. Foto: Therese Alice Sanne
Strand ble hengende fast om lag 80 meter over steinrøysa. Foto: Therese Alice Sanne
Etter fire timer i fjellveggen var de to klatrerne fra den alpine redningsgruppa et kjærkomment syn for basehopperen. Foto: Therese Alice Sanne