- Den var avmagret og hadde problemer med å flytte seg. Elgen hadde oppholdt seg på samme plass i minst tre døgn, sier Frode Alsethaug i Selbu jeger- og fisk til Adresseavisen.

Det var han som skjøt den hittil eneste elgen i Europa som har fått påvist den dødelige hjortesykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).

- Det var ikke vanskelig å se at den var syk. Jeg har aldri sett noen lignende atferd, og har ikke hørt om flere tilfeller. Det var bare å avlive den og levere den hos Veterinærinstituttet, sier jegeren, som er med i jaktlaget som tar seg av fallvilt for Selbu kommune.

Undersøkte hjernen

Ifølge Veterinærinstituttet var det ei ung, drektig og avmagret elgku som ble observert på Selbustrand 12. mai. Elgen havnet til slutt på obduksjonsbordet til Veterinærinstituttets avdeling i Trondheim.

- Alle organene ble undersøkt, og bortsett fra at den var veldig mager, ble det ikke funnet noe spesielt mistenkelig. Hjernen ble også undersøkt for prionsykdommer, og da fant man tydelige tegn på CWD, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp ved Veterinærinstituttet.

Den smittsomme prionsykdommen rammer sentralnervesystemet til hjortedyr og forårsaker ødeleggelse av hjernevevet. Andre kjente prionsykdommer er skrapesyke, kugalskap og Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Sykdommen har en langsom utvikling og rammer først og fremst unge, voksne dyr (les mer om sykdommen i faktaboksen). Sammen med en villrein i Nordfjella villreinområde er elgkua det eneste hjortedyret i Europa som har fått påvist prionsykdommen.

- Risiko for flere syke dyr

Ifølge Jarp skal ikke CWD kunne overføres til verken mennesker eller husdyr. Sykdommen har eksistert i USA i flere tiår, og er vanligst hos mulhjort, hvithalehjort og nordamerikans kronhjort. Den er også påvist hos et mindre antall nordamerikansk elg.

I Norge skal helst alle dyr som er over 18 måneder gamle bli inkludert i overvåkningsprogrammet til Mattilsynet, nettopp for å undersøke om de har prionsykdommer.

- Det er vanskelig å si hvordan den har dukket opp. For det første har vi drevet en viss overvåkning, og undersøkt både villelg og villhjort. Siden det kan ta to år før sykdommen utvikles, har den vært her en stund. Jeg antar at det er en risiko for at vi har flere dyr med sykdommen, men hvor stort isberget er, kan vi ikke si.

Spredningen skjer blant annet ved at de syke dyrene mot slutten sikler og spytter mye. Jarp legger til at elgen i motsetning til reinen ikke er et flokkdyr, og at det sånn sett er mindre fare for spredning.

Flere prøver i Selbu

Siden reinen ble avlivet i april har Mattilsynet og Veterinærinstituttet mottatt en del prøver på rein. Jarp ønsker også å få undersøkt flere elger fra Selbu.

- Vi forsterker overvåkningen, og får inn dyr som observeres syke eller som på andre måter blir skadet eller må avlives. Vi forsterker også overvåkningen ved å ta flere prøver av dyr i Selbu.

Veterinærinstituttet skriver på sine sider at folk som observerer syke hjortedyr må ta kontakt med kommunal viltforvaltning, Mattilsynet eller Statens naturoppsyn med tanke på prøvetaking for laboratorieundersøkelse.

Slik ser hjernevevet fra elgen med CWD ut. Vevet er formalinfiksert for videre prøvetaking, skriver Veterinærinstituttet. Foto: Turid Vikøren, Veterinærinstituttet
Bildet av hjernen til villreinen med påvist CWD som ble skutt i april. Foto: Sylvie Benestad, Veterinærinstituttet