Nyheten om at 37 av 67 norske ulver kan bli skutt i vinter har fått mange til å reagere på sosiale medier i helga.

At Norge åpner for å felle halve bestanden av ulv i vinter, vekker også internasjonal oppmerksomhet. Den britiske avisen The Guardian mener dette er problematisk for Norge som en miljønasjon.

Streifulv

Etter at de regionale rovviltnemndenes vedtak om en samlet lisensfellingskvote nå er kjent, har Naturvernforbundet mobilisert.

I Midt-Norge kan to ulver felles i viter.

Øystein Folden, fylkesleder i Møre- og Romsdal, mener Midt-Norge er i en særstilling nasjonalt.

- Vi er berørt på en annen måte enn Østlandet. De har faste ulveflokker knyttet til et geografisk område, mens vi berørt av streifulv, sier han.

Ifølge Folden er det viktig at også streifulvene får leve, fordi de er en viktig brikke i utviklingen av den skandinaviske ulvebestanden.

- Det er vanlig at ulver i ettårsalderen forlater området der de er født, og legger ut på vandring for å finne seg en make. Dette er en naturlig mekanisme for å unngå innavl, sier han.

Streifulv gjør ugagn

På vei ut, gjør de ifølge Folden en del ugagn, og det blir ofte bøndene berørt av.

- Når de ikke finner seg en make, vender de hjemover igjen, og slår seg ned i et naborevir, hvis det er ledig. Hvis alle vandrende ulver blir skutt, kollapser systemet, sier fylkeslagslederen.

Han mener at siden streifulven har stor betydning for ulvebestanden i Skandinavia, må vi i Midt-Norge også ta en del av ulempene.

Folden understreker samtidig at det er grenser for hvor mye ugagn en ulv kan gjøre, men at de som kommer innom og passeres oss naturlig, må få leve på grunn av den Skandinaviske ulvebestanden.

- Vi kan ikke si at grensa er stengt for ulv i Midt-Norge, sier han.

Russland og Finland

År om annet kommer det også ulv streifende fra Russland og Finland.

- De kommer vandrende nedover på norsk og svensk side. Dette er ulver med ny genetikk, sier han, og forklarer:

- Hvis vi får nytt genetisk materiale kan vi ha færre ulver i Skandinavia, men hvis det blir mye innavl, må vi ha en større bestand. Dette er en annen grunn til at streifulven er viktig.

Syke hjortedyr

Øystein Folden har flere gode argumenter for å beholde streifulven, og det er hjernesykdommen som nå har dukket opp hos elger, hjort og rein.

- Hvis ikke de syke dyrene tas ut, vil sykdommen spre seg. De store rovdyrene er ofte de første som merker sykdom hos dyr. De tar de svakeste, noe som hjelper oss å holde bestanden frisk, sier han.

Folden mener derfor at streifulven har en funksjon, og at den er så viktig at det kan hende at vi ikke klarer å holde oss uten dem.

-Mye, men ikke alt, kan løses med økonomisk kompensasjon til berørte bønder, sier han.

Øystein Folden, fylkesleder i Møre- og Romsdal, mener Midt-Norge er i en særstilling nasjonalt.