To dedikerte kontaktpersoner fra politiet får nå ansvaret for tett oppfølging og forebyggendearbeid i Malvik. Dette kommer på toppen av ordnær vaktordning i kommunen.

Sammen med Malvik-ordfører Ingrid Aune  (Ap) og lensmann Marit Helene Stigen i Stjørdal og Malvik, underskrev politimester Nils Kristian Moe mandag en formell avtale om et treårig pilotprosjekt som omtales som Malvikmodellen. Avtalen ble signert i lærerommet ved Malvik ungdomsskole

Kaller avtalen unik

- Det viktige er at folk får svar og hjelp når de kontakter politiet, sier ordfører Ingrid Aune.

Hun forteller at flertallet sa nei da formannskapet i april fikk presentert en sak om at kontoret skulle legges ned. Kommunen gikk derfor i diskusjoner med politiet om en bedre løsning. Ordføreren peker på at politireformen i stor grad mangler en plan for hvordan den skal løses på lokalt nivå, bortsatt fra at det blir færre tjenestesteder.

–Vi håper at Malvikmodellen kan være noe som kan brukes flere steder. Kanskje til og med bli en modell nasjonalt for hva som skjer når lensmannskontor legges ned, sier ordføreren.

–Skal gi bedre tjenester

Politimester Nils Kristian Moe understreker overfor Adresseavisen at det vil blir flere endringer som følge av politireformen. Malvik ikke blir det eneste kontoret som forsvinner. Han viser til debatten som pågår om lensmannskontor sør for Trondheim. Der en politistasjon et sted på aksen Melhus-Heimdal kan ha ansvar for et område helt ut til Frøya og Oppdal. Han skryter av Malvik kommune for å ta initiativ til en fruktbar dialog da det ble klart at det lå an til at lensmannskontoret ville forsvinne.

–Det sentrale spørsmålet er om dette blir bedre for innbyggerne?

–Jeg mener det blir det. Vi får utnyttet ressursene på en bedre måte. Men vi har klare forpliktelser om oppmøte fremover, og vi ønsker tilbakemeldinger og en kritisk dialog med kommunen om ordningen, sier Moe.

Lensmann Marit Stigen viser til tall fra sist halvår som viser at politiet i langt større grad enn tidligere nå kan rykke ut på henvendelser fra folk i Malvik når dette er nødvendig. Årsaken er at Malvik nå er en del av vaktsamarbeidet for politiet i Frosta, Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu. Tidligere fantes det ofte ikke ressurser å sende til Malvik. Stigen viser til at det ikke hjelper å ha et kontor om man har begrenset med personell der. Det skaper falsk trygghet.

Vil ha dialog fremover

De to politikontaktene få et særskilt ansvar for Malvik. De skal blant annet besøke ungdomsskolene minst åtte ganger årlig, for å møte foreldre, lærere, elever og rektor. Politiet forplikter seg også til å ha tett kontakt med andre institusjoner og aktører. De skal også møte kommunen minst fire ganger i året for å diskutere ulike problemstillinger i tillegg til alle faste oppdrag som måtte dukke opp i Malvik. Lensmannen vil også fortsette i sin strategiske rolle mot kommunen, blant annet delt i politiråd og inngå i kommunens kriseledelse inntil et nytt organisering er iverksatt på nasjonalt nivå, som det står i avtalen.

Den såkalte Malvikmodellen skal nå evalueres etter tre år, ifølge avtalen.

Seier med bismak

Malvik-ordfører Ingrid Aune understreket mandag mange ganger at hun er godt fornøyd med avtalen. På direkte spørsmål fra Adresseavisen innrømmer hun imidlertid at hun helst ville hatt ett fullt bemannet og åpent lensmannskontor i kommunen.

–Det er bare å erkjenne at vi har en reformvillig regjering, som ønsker en sentraliseringsreform som dette. Med en annen regjering kunne vi kanskje fått til noe mer, for eksempel en slik ekstraressurs dedikert til forebyggende arbeid på toppen av det lensmannskontoret vi hadde, som tidligere var åpent fem dager i uka. Men det vi har fått er bedre enn det vi torde håpe på i april, sier Aune.