Mandag er det halloween. Til stor glede for mange, og til stor ergelse for andre:

«Det e nå forbandet tull hele halloween-dritten. At unga ska gå på bøgda å tigg godteri e en uting. Det e en kunstig kommersiell sak fra USA som kun handler om å tjene penger. Allehelgens dag eller de dødes dag bør brukes til det den er ment til, gå på kirkegården tenn lys og legg blomster på graven til dine nærmeste som er gått bort.»

«Halloween er GØY!!!! bare å slenge seg med. Det har kommet for å bli! Feir m god mat, drikke & godis til små vampyrer & hekser. Gå julebukk den som vil, men diskuter d i romjula.»

Det skriver to lesere på Adresseavisens Facebook-side.

- Dette handler om penger

Debatten raser i sosiale medier som vanlig på denne tiden av året. Noen vil til livs med det de sier er en amerikansk tradisjon, men som egentlig er irsk, og som de mener er noe kun handelstanden tjener på.

«Dette handler om penger til handelsstanden, som alt annet»

«Nei æ syns folk har blitt bra sur og tverr. Tvihold på gamle tradisjona å ødelegge glæden t ungan. For det e ka det handle om, itj det sure trynet du føle for å stikk ut døra når dæm kjæm med nymotens påfunn, men ungans glæde over å få opplev den ene dagen i året. Enkelte burde bare flytta t en hule i fjellet så slipp dæm at magekrampa tar dæm når dæm må samhandle med omverden.»

Halloween er i utgangspunktet en katolsk minnefest for helgener og martyrer, og i feiringen pynter man derfor med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre.

Kommentar: Nå må alle kjipe voksne slutte å sutre og heller gjøre halloween til en skikkelig fest

- Hvorfor innføre noe sånt?

Feiringen konsentreres om allehelgenskvelden 31.oktober, kvelden da alle døde skal minnes. Hekser, spøkelser og andre mørkemakter skal skremmes unna med svære bål. Samtidig setter man ut lykter og mat for å ønske de dødes sjeler velkommen. Nå er lyktene erstattet av utskårne gresskar som griner mot omgivelsene med djevelske smil.

«Halloween er da en utrivelig skikk, hodeskaller og jukseblod og nifse kostymer, er egnet til å skremme vettet av mindre barn. Hvorfor innføre noe sånt?»

«De som har unger som går Halloween kan åpne døra for hverandre. Jeg har kjøpt kilovis med godter(sukker) når mine barn gikk, men gjør det ikke i år. Man må få lov til å ikke ønske å være med på dette uten å være nødt til å flytte til en hule i fjellet. Jeg synes slike sukkerfester er en dårlig idé uansett, og disse halloween festene er også med på å skape arenaer hvor unger blir satt utenfor fellesskapet»

«Jeg er født i USA, og kom til Norge som 9 åring for 23 år siden. Nesten ingen visste hva halloween var da vi kom til Norge, men etter hvert ble det en tradisjon her også, noe jeg syntes var stor stas, for halloween har jo alltid vært en artig dag for barn og unge. Overraskelsen var stor da jeg oppdaget hvor mange nordmenn som har en negativ holdning til halloween...men etterhvert som jeg leste litt i diverse kommentarfelt og snakket med folk, ble det åpenbart for meg at nordmenn har adoptert halloween-tradisjonen uten å ha kjennskap til reglene. F.eks : er utelyset slått av, så skal man ikke ringe på. Enkelt og greit. :) Og det der med å kaste egg på husene osv er kraftig overdrevet. Det er nesten ingen i USA som gjør det. Hvert år før halloween er det sutter og klaging, og det er så dumt, for jeg mener at halloween kan bli en positiv greie her i Norge også, om folk bare lærer seg reglene».

Julebukk var også skremmende

Mange ønsker heller at man omfavner tradisjonen om å gå julebukk. Over 126 000 personer har meldt seg inn i Facebook-gruppen «Ut med "Knask eller knep", inn med julebukk». Et innlegg der man opplyser at man ikke feirer halloween og ber barna komme tilbake som julebukk, er delt tusenvis av ganger. Det er også flere lignende grupper som ikke ønsker halloween her til lands.

«Det må da virkelig være frivillig å åpne eller la være for denne NYE greia. Skru av utelyset!!!!!! En gang opplevde jeg at de kom dagen etter for å få "godteriet sitt". Var faktisk ikke hjemme den aktuelle kvelden. Frekt spør noen meg. Fælt å bli kalt sur og tverr fordi man ikke vil være med på dette også. Merkelig at noen skal styre denne debatten videre. Blir jo nesten enslags mobbing mellom voksne og en aksept for at "barna" kan være frekke og kaste egg på hus der ingen åpner. La debatten ligge og la de som ønsker det skru av utelyset og fortell for all del det til ungene. Ferdig pruta!» (Fra Facebook-debatten)

Julebukk omfatter flere gamle, folkelige skikker i Norge, Skandinavia og Nord-Europa knyttet til jul. Nøyaktig opphav er usikkert.

Mange assosierer denne tradisjonen med noe koselig, men julebukken var i utgangspunktet en skremmende skikkelse som symboliserte de døde, gjerne ikledd bukkemaske og dyreskinn. De danset og bråkte gårdimellom i romjulen, og skremte barna.

Nå er det å gå julebukk en lek der barn kler seg ut i romjula, på nyttårsaften eller 13. dag i jul, går fra dør til dør og synger julesanger, og får godter og julekaker som belønning.

- Skjønner ikke maset om julebukk

Men julens tradisjon med å gå julebukk har forsvunnet mange steder.

«Julebukk som tradisjon ??? Hæ? Jeg har aldri gått det og ingen jeg kjenner heller . Vi må ikke forvente at barna alltid skal like det samme som oss voksne. Ville likt å møtt på julebukker, men tror dessverre ikke dette er så inn i tradisjonen som folk vil ha det til.»

«Skjønner ikke dette maset om julebukk. Har aldri selv vært julebukk og ikke hatt noen på døra. Gammel tradisjon som er borte. Halloween har kommet for å bli og det må vi godta. Ungene gleder seg så ta godt i mot dem».

«Er nok tradisjon etter hvor man bor/kommer fra. Her er det nærmest ingen som går halloween, men første desember går ungan Jule Anders :) Julebukk går de i hjemmbygda mi ennå, andre juledag, tidlig kveld for ungan og de voksne med dramglasset litt senere.»

Følg Adresseavisen på Facebook , Instagram og Twitter