- Angrep på den norske landbruksmodellen

Fredag presenterte landbruks – og matminister Jon Georg Dale (Frp) den nye landbruksmeldingen og ett av forslagene er å avvikle dagens ordning for markedsregulering av korn og egg.

– Innen korn og egg kan markedsbalanseringen foretas av en uavhengig aktør. Det vil styrke legitimiteten og fjerne usikkerheten om enkelte aktører nyter godt av fordeler som andre ikke har, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) til NTB. Også for eple og matpotet vil regjeringen avvikle markedsbalanseringen og innføre likebehandling med annen produksjon av frukt og grønt.

I landbruksmeldingen som ble lagt fram fredag, opprettholdes TINEs rolle som markedsregulator for kumelk, men regjeringen varsler samtidig andre tiltak som skal styrke konkurransen. Nortura skal beholde sin rolle som markedsregulator innen kjøttproduksjon, men regjeringen vil innføre en mottaksplikt fra uavhengige aktører.

Antall regioner for melkeproduksjon foreslås kuttet fra 19 til 10, og Dale viderefører med nye grep den geografiske produksjonsfordelingen.

- Angriper norsk modell

Leder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, mener statsråd Dale med meldingen starter angrepet på den norske landbruksmodellens tre hovedpilarer:

- For det første: I dag har landbruket selv ansvaret for at det produseres nok mat og ikke for mye mat. Nå er det markedet som skal ta over, og det er bonden som taper på dette. Denne omleggingen vil føre til at vi utkonkurrerer hverandre. Dette er en utvikling vi ser tydelig i EU, der bøndene taper penger hver dag. For det andre: Disse endringene antyder en framtidig svekkelse av importvernet. Og til slutt: Departementet vil nå løfte ut korn og svin fra jordbruksforhandlingene, og disse forhandlingene er en viktig del av den norske inntektsmodellen. Den skiller seg fra resten av Europa, og har bidratt til at vi ikke har store forskjeller i Norge, framholder Ramslo, som mener grepene fører til at det flyttes makt fra bøndene til dagligvarehandelen.

- Truer norsk mat

Han viser til at de som vil tape aller mest er bøndene i fjord – og fjellbygder.

- Ta for eksempel ei fjellbygd som Rennebu. Den vil miste inntektsmulighetene sine, fordi en slik omlegging vil føre til sentralisering og effektivisering. Både Rennebu og Oppdal er eksempler som viser at landbruket er grunnlaget for annen næringsvirksomhet – som turisme og lokalmatsatsing. Denne landbruksmeldingen er mer truende for norsk matproduksjon enn man tror ved første øyekast, sier bondelagsleder Rosmo.

- Men grepene kan også være til forbrukerens beste?

- Ja, dersom det kun er ett parameter som gjelder: Prisen. Men jeg oppfatter det ikke slik at den norske forbrukeren ikke er opptatt av kvalitet, dyrevelferd og lokalprodusert mat – tvert imot. Grepene som foreslås i meldingen vil føre til det stikk motsatte: Billige importvarer.

- Ekstremsport å få gjort om matjord

Skjerper klimatiltak

Landbruksmeldingen tar også til orde for skjerpede klimatiltak innen jordbruket. I dialog med næringen skal en konkret plan for utslippsreduksjoner utarbeides.

– Vi vil legge større vekt på klimahensyn i kommende jordbruksoppgjør. Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp, men det er viktig å redusere det samlede klimagassutslippet fra jordbruket, sier Dale.

- Jeg synes landbruket selv har kommet lenger i arbeidet med klimatiltak enn det meldingen foreslår, den er ikke så ambisiøs. Vi jobber allerede med å redusere utslippene med tjue prosent, framholder Rosmo.

Vil forby opsjonsavtaler på norsk matjord

Økologisk kutt

Regjeringen går også inn for å fjerne 15-prosentmålet for økologisk omsetning og produksjon i landbruksmeldingen.

– I dag har vi betydelig større produksjon enn det som faktisk blir omsatt. Forbrukertrendene trekker i retning av økologiske produkter, men det er ingen idé å opprettholde et mål som fører til økt matsvinn, sier Dale.

- Dette er et godt forslag. Det er ikke vits i å produsere 15 prosent økologisk hvis det ikke er marked for det, mener Rosmo.

NTB

Matproduksjon må ta mer miljøhensyn