Olav den helliges kirke på arkeologisk toppliste

Funnet av Klemenskirken i Trondheim i fjor har havnet på listen over de ti mest spennende arkeologiske funn i verden.

Peter Egges Plass: I dag besøkte Ivar Koteng(tv) og riksantikvar Jørn Holme(th) Kotengs tomt der arkeologer har funnet Klemenskirken der Olav den helliges kiste ble oppbevart. Her står de i koret, foran alteret. Foto: GLEN MUSK

Saken oppdateres.

Arkeologer hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fant restene av Klemenskirken til Olav den hellige i Trondheim sentrum i november i fjor. Funnet er ranket som nummer seks på Heritage Dailys  topp-ti-liste  over arkeologiske oppdagelser i 2016.

Les også: Det var et stort øyeblikk å stå midt i Klemenskirken

Heritage Daily er en internasjonal nettside som publiserer nyheter om arkeologi og kulturarv.

Les også: - Blir et nytt pilegrimsmål

Klemenskirken

  

  • Klemenskirken ble opprinnelig bygd omkring 997 av Olav Tryggvason og viet til St. Clemens, men brant sammen med kongsgården og resten av byen i 1015.
  • Året etter bygde kong Olav Haraldsson kirken opp igjen.
  • I august 1031, et år etter slaget på Stiklestad, ble Olav Haraldssons kiste bragt til alteret i Klemenskirken.
  • Kirken var bygd i tre, og ble brukt til senmiddelalderen. Den var den første kirken i Trondheim.
  • Det er funnet en rekke graver ved kirken, men ingen eldre enn fra midten av 1100-tallet. I den første perioden ble den ikke brukt til begravelser, den var kongens egen kirke. På 1100-tallet ble den sognekirke, og kirkegård anlagt.
  • Funnet av ruinene etter Klemenskirken ble kjent i begynnelsen av november. Funnet ble gjort i forbindelse med Angel Næringseiendoms utbygging ved Peter Egges plass.

- Stor anerkjennelse

– Det er en stor anerkjennelse å komme på en slik eksklusiv liste. Dette har hele teamet som har deltatt i utgravningen fortjent, sier arkeolog og prosjektleder Anna Petersén i  NIKU .

– Det er en stor anerkjennelse å komme på en slik eksklusiv liste, sier Anna Petersén. Her sammen med Axel Christophersen. Foto: JENS P. SØRAA

En arkeologisk sensasjon og et av de viktigste funnene i Norge etter krigen, sa ekspertene om arbeidet som var ledet av arkeolog Anna

Petersén.

- Storveies for teamet

Ivar Koteng eier tomta som funnet er gjort på.

- Det er artig for oss, men enda artigere for de som holder på dette hver dag. Det er storveies for teamet som har funnet kirka. Og som ukyndig får en i hvert fall presisert hva slags nivå det er på dette. Jeg skjønner proporsjonene på funnet enda bedre.

Koteng og Angel Næringsbygg har fått klarsignal om at han får bygge næringsbygget han planlegger. Et stort spørsmål er hvordan kirkeruinene skal vises frem for publikum. Koteng var i møte med Riksantikvaren forrige uke og er fornøyd med fremdriften.

- Det er ikke avklart hvordan det skal løses, men de jobber hardt og raskt med å avklare finansiering og det som skal til videre.

- Har dere tanker om hvordan ruinene kan vises frem?

- Ja, vi har tegnet noen forslag på mulige tekniske løsninger, men her er det fagfolkene som avgjør, sier Koteng.

Riksantikvaren og Angel Næringsbyggs planlegging kommer til å løpe parallelt.

Pause i utgravingene

Nå er det stopp i utgravingene bak biblioteket ved Peter Egges plass en stund. Det skal rigges om og settes opp nytt telt over «åstedet». Når det er gjort en gang i januar, skal det graves videre til alt er avdekket en gang utpå våren, og byggingen av huset som skal stå der kan starte.

- Stein for stein skal plukkes opp fra utgravingsstedet, for senere å legges tilbake på plass, sa Anna Petersén i et intervju med Adresseavisen 1. desember.

Se også: Slik ser de for seg Olav den helliges kiste i Klemenskirken

Måtte grave dobbelt så dypt som antatt

Arkeologene har måttet grave dobbelt så dypt som antatt, og de må grave lenger ut i kantene.

Høyalteret der helgenkongens kiste sto, er godt synlig nede i gropa. Men det skulle også være plass til å gå rundt alteret, og derfor må jordsmonnet lenger vekk fra alteret undersøkes.

Les også: Koteng brukte 11 mill. av egen lomme - så dukket sensasjonsfunnet opp

De første miraklene rundt Olav den hellige skal ha skjedd rundt nettopp Klemenskirken, og det var her han ifølge sagaen ble erklært som helgen.

Her er et av skjelettene som er avdekket under utgravingen Foto: GLEN MUSK

Les også:  På tomta til byens opphav

Dette forteller sagaen
  • Kisten med kong Olavs lik ble gravd opp fra elvemelen ved Nidelva 3. august 1031, ett år etter kongens fall på Stiklestad. Etter tradisjonen døde kongen av en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kastet fra seg sverdet. De to andre sårene var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arnason, som påførte ham med spyd og øks. Snorre skriver om da kongen grav ble åpnet: - Da var kista igjen kommet opp av jorda, og da så kong Olavs kiste så ny ut at det var som om den var nyskavet. Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp: det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært i levende her i denne verden hele tida siden han falt. - Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom at kong Olav virkelig var hellig. Kongens legeme ble båret inn i Klemenskirken og ble bisatt over høyalteret.  
  • Kilde: Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Gikk du glipp av disse?