- Vi har til nå funnet over 60 bekreftede figurer på området, sier Frode Kristiansen, fylkesarkeolog ved Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Kristiansen forteller at det var en mor og sønn på tur i Beistad i Steinkjer som nærmest snublet over det som nå viser seg å være et stort helleristningsfelt.
- Det de oppdaget er en moderne helleristning, som sannsynligvis kan dateres til begynnelsen av 1900-tallet. Våre undersøkelser på området har i etterkant avdekket helleristninger på fem ulike felt, og disse stammer fra bronsealderen. Helleristningene kan være så gamle som 3000 år.
3000 år gamle bronsegjenstander fra Stjørdal vekker oppsikt.
Sjeldne avbildninger
- Alle disse ristningene er typiske for tidsalderen, men samtidig er noen av dem av den mer spesielle sorten. Blant annet har vi en ristning av en rytter til hest. Vi har også funnet en avbildning av en mulig lurblåser. Det er faktisk funnet svært få slike avbildninger i Norge før, så derfor er dette veldig interessant.
Kristiansen sier det er vanskelig å peke på en årsak til hvorfor avbildninger av mennesker i helleristninger fra bronseladeren forekommer såpass sjeldent. Han forteller videre at de øvrige ristningene på de nye feltene stort sett er avbildninger av hester og båter typisk for bronsealderen.
- Dette har stor betydning for vår mulighet til å datere helleristningene. Hjortespringbåt er et eksempel på bronsealderbåter, og debbe båten er avbildet på mange steder i området.
Endelig kan publikum se den rødmalte elgen som «kulturskolen» i Bjugn malte for 4000 år siden
Historisk verdi
Fylkesarkeologen sier de nye oppdagelsene har stor historisk verdi.
- Skaffe oss innsikt i hvordan folk levde under bronsealderen, men – Ved å tolke ristningene kan vi skaffe oss dypere innsikt i hvordan folk levde under bronsealderen. Vi kan lære mye nytt om livet i Norge på denne tiden og særlig om livet i Innherred. Norgeshistorien må nok ikke skrives om, men vi får lagt ned enda en liten puslespillbrikke i dette milliardpuslebrikkespillet av den eldre historien.
Kvål: Her har det bodd folk i 2000 år
Nattlysing
Kristiansen besøkte onsdag kveld og natt de ulike feltene for å drive med det som kalles for nattlysing.
- Da lar vi lys treffe helleristningene fra siden, slik at det faller en skygge som hjelper oss til å bedre se hva som er forsøkt avbildet, sier arkeologien.
Ifølge fylkesarkeologen har fremstillingsmetoden prikkhogging blitt benyttet for å lage ristningene.
- Folk i bronsealderen brukte stein for å helleriste. Stein fungerte som en slags meisel, som igjen ble slått til av annen stein.
Ikke langt unna Bardalfeltet
De nye oppdagelsene er ifølge Kristiansen funnet noen kilometer unna de mer kjente helleristningsfeltene på Bardal og Benan. Arkeologen sier fylkeskommunen foreløpig ikke vil gå ut med konkret lokasjon på de nye feltene.
- Vi må få gjort de nødvendige undersøkelsene av ristningene, før det kan åpnes for folk. Det er spesielt viktig for å kunne sikre at såpass viktige, historiske funn blir bevart på best mulig måte.
Feltene er funnet i et område hvor det drives nydyrking.
- Dette arbeidet er foreløpig satt på vent. Alt av historiske funn som kan dateres til før 1537 blir betegnet som automatisk fredet, og derfor kan ikke nydyrkingstiltaket fortsette før vi kan garantere at helleristningen eller andre automatisk fredede kulturminner blir skadet av dette tiltaket.