På Hovin i Melhus ligger et gammelt landhandleri. For Siri Nordhus betyr handleriet mye. For handleriet i dag, betyr Siri og de andre frivillige i stiftelsen Gamle Hovin, alt.
- Vi kaller den for gamlebutikken. Den ble bygget allerede i 1901, og ble drevet som landhandel. Storhetstiden var på 50-tallet, men etter hvert som behovet hos folk sank, ble den gradvis nedbygd, sier Siri.
I 1969 stengte dørene. For godt, tenkte nok de fleste. Men nå, nesten 120 år senere, er det igjen aktivitet innenfor de fire veggene i det gamle trebygget.
- På begynnelsen av 2000-tallet ble bygget kjøpt opp. Tanken var at man ville få noe til å skje her på Hovin, sier Siri.
Les alle Adresseavisens saker fra Rindal til Bindal
- Bygdas viktigste knutepunkt
- Landhandleriet var viktig for folk i gamle dager. Nå er det igjen viktig for bygda, sier Siri.
- Vi har ulike arrangementer her, blant annet konserter, pubkvelder og quiz. Det som er morsomt er at oppslutningen er god. Vi opplever at gamlebutikken igjen er blitt et viktig møtested som skaper engasjement i bygda.
Både unge og gamle blir ønsket velkommen inn i det som for 70 år siden var et av grendas knutepunkt.
- De eldre, som husker landhandleriet fra gammelt av, sitter gjerne og mimrer sammen. De yngre som kommer hit, ofte skoleklasser, blir mer forundret over hvordan et gammelt landhandleri kunne ha så mye forskjellig å tilby. Derfor pleier jeg som regel å si til dem at dette var gamle dagers City Syd.
Dagens melhusbygg: Elias Evjen på 85 år er en evig ungkar som lever glade dager på barndomsgården i Evjen i Melhus
Slekta Midttømme
En annen sentral figur for restaureringen av gamlebutikken på Hovin, er Ivar Skjærvold. Han kjenner butikkens historie bedre enn de fleste.
- Hele området ble et naturlig senter etter at Størenbanen kom på plass med lokalstasjon her. Det skapte gode muligheter for handel, sier Ivar.
Ifølge Ivar var Halvor Midttømme den som satt opp butikken i 1901. Gjennom tre generasjoner drev han, og deretter sønnen Rolf, og deretter igjen sønnesønnen Halvor, butikken.
- Landhandleriet gjorde mer enn å bare tilby folk det de trengte og ønsket. Det sysselsatte mange av grendas familier. Da det sto på som mest hadde man gjerne mellom 12 og 15 ansatte. Og under sesonger enda fler igjen.
Vennestranda: fryktløs og forelsket
Vanter og rokker
Som landhandlerier flest, var det mye forskjellig de lokale og de gjennomreisende kunne få tak i på gamlebutikken før i tiden. Og noen varer var butikken ekstra god på.
- I løpet av året 1932 ble det omsatt over 2500 par votter herfra, som Midtømme solgte videre til ulike deler av landet, forteller Ivar.
Og vantene var det kvinnene fra Hovin som lagde. En annen gjenstand som butikken etter hvert ble kjent for, var rokker.
- Det bodde dyktige rokkemakere i grenda. Rokkene ble ikke bare solgt videre over hele Norge, men også nedover i Europa, til Amerika og Sør-Amerika. Så det var solid håndverk.
Googlet Terråk og kjøpte gjestegård
Den utfordrende elva
Gaula, som bare renner et steinkast unna gamlebutikken, har opp igjennom tiden gjort livet på Hovin utfordrende.
- Både i 1918 og 1940 var det storflom her. I 1940 gikk vannet over første etasjen, noe som medførte enorme skader på butikken og alt annet som lå rundt her. Pussig nok gikk det ikke liv tapt, men tyskerne, som ikke hadde vært så lenge i området, trodde faktisk at det var sabotasje utført av nordmenn, sier Ivar.
Perspektivgiver
Om kapp med sommersola, skinner nå derimot det nyrestaurerte landhandleriet. Ivar og Siri er stolte og glade for at det historiske bygget kan brukes til å gi nye generasjoner kunnskap om handel og grendehistorie.
- Jeg tror ungdom, og litt eldre for så vidt, får satt ting i perspektiv når de kommer hit. Jeg bruker å fortelle dem at de som var ansatt her på 30-tallet tjente én krone i time. Bensin kostet på samme tid 23 øre literen. Det betyr at du bare fikk fire liter bensin for én times arbeid. Da regner jeg med at folk tenker seg litt om før de neste gang skal klage på drivstoffutgifter.
Ivar sier at ungdom heller ikke er særlig kjent med det å krite - den gamle metoden for å handle på kreditt. I butikkens gamle kritebok, er det fortsatt oppført mange navn som har uoppgjort gjeld til butikken.
- Å handle på krita har skoleungdom som regel aldri hørt om. Før i tiden hadde ikke folk alltid tilstrekkelig med penger, så det var helt vanlig, sier Ivar.
- Men vi er ikke så veldig opptatt av å kreve inn gjelda som står oppført i boka, skyter Siri inn og flirer.
- Vi er mer opptatt av å fortsette å restaurere gamlebutikken, fortsetter hun.
- Vi vil at det skal være en plass å nyte for oss her i bygda. Og akkurat det må jeg få lov til å si at jeg synes vi har fått til.