Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument, skriver Teknisk Ukeblad (TU).

Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området – en dobling av de egentlige anslagene. Deretter presenterte Olje- og energidepartementet de feilkalkulerte tallene for norske politikere, som endte opp med å åpne det kontroversielle området.

Oljedirektoratet skal ha erkjent feilen, som skjedde da den totale mulige produksjonen i et scenario ble summert opp. Summen ble ført inn i feil kolonne. I stedet for at summen ble plassert i kolonnen «sum», ble den plassert i kolonnen for produksjon i 2050. Både produksjonen og inntektene fikk et urealistisk byks i 2050, når både produksjonen og inntektene skulle ha ligget på 0.

Tallene ble presentert i konsekvensutredningen, og utredningen ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp). Han står i dag bak oljeselskapet Okea sammen med Erik Haugane. Ifølge TU kan det nå vise seg at scenarioet ville gitt en negativ nåverdi, fremfor en positiv bruttoinntekt på nærmere 270 milliarder kroner.

Klimasøksmål mot staten

TU viser til at det var seniorforsker i SSB Mads Greaker og professor ved Handelshøyskolen NMBU Knut Einar Rosendahl som oppdaget det de karakteriserer som en grov regnefeil da de utarbeidet en rapport for Greenpeace i forbindelse med deres klimasøksmål mot staten. Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Greaker og Rosendahls kritikk mot statens kalkyler, men ikke tallblemmen som sådan. Den ble omtalt i august på Energi og Klima sine nettsider.

Feilen ble ikke rettet opp av Olje- og energidepartementet (OED) og ble presentert som bruttoinntekt i utredningens sammendrag. Her ble for øvrig ikke de korrekte nettoinntektene presentert, men kom først frem senere i konsekvensutredningen.

Blokker fra Barentshavet sørøst ble tildelt i forbindelse med den kontroversielle 23. konsesjonsrunde – lisenstildelingen som har fått Greenpeace og Natur og Ungdom til å saksøke staten. Barentshavet sørøst er det området der Statoil nettopp boret den mye omtalte Korpfjell-brønnen.

Tallet skulle vært 0

Da Stortinget vedtok åpningen, var konsekvensutredningen fra Olje- og energidepartementet blant de viktigste dokumentene å forholde seg til. Her ble det presentert to scenarioer basert på tall fra Oljedirektoratet: Ett scenario med høy aktivitet, og ett scenario med lav aktivitet. Begge scenarioene viser hundrevis av milliarder i bruttoinntekter, ifølge konsekvensutredningen.

Tallet for 2050 skulle vært 0. I stedet ble tallet for 2050 like stort som for perioden 2029–2047 totalt – godt over 130 milliarder kroner.

I Excel-dokumentet kommer blemmen helt tydelig frem. Her er det også gjort en utregning av nettoinntekten, der tallgrunnlaget er riktig. Men nettoinntekten er ikke tatt med i sammendraget i konsekvensutredningen, påpeker TU.

KrFs nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, var med på voteringen da åpningen av Barentshavet sørøst ble behandlet i Stortinget. – Jeg vil påstå at dette er en svært alvorlig blemme. Men det kan godt være at stortingsflertallet den gang ville ha åpnet området uansett, sier Ropstad til TU. Han stiller spørsmål ved hvor seriøst slik utredninger blir tatt, når så sentrale feil blir gjort.

Erkjenner feilen

Oljedirektoratet erkjenner overfor TU at det er gjort feil i utregningen av bruttoinntekt for det lave scenarioet – og at dette er videreført til konsekvensutredningen. – Bruttoinntekter for høyt scenario er om lag 464 milliarder, mens det er om lag 133 milliarder for lavt scenario.

– I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver Oljedirektoratets informasjonsavdeling.

Teknisk Ukeblad har i flere dager forsøkt å få svar fra Olje- og energidepartementet. De skriver at det ikke er mulig med intervjuer, og at spørsmål må besvares skriftlig. OED har ikke besvart spørsmålene direkte, men svarer som følger i en e-post:

«Anslått nettoverdi framkommer både av KU og åpningsmeldingen forelagt Stortinget. Sammen med alle faglige utredninger har disse vært åpent tilgjengelig. All informasjon har således både framlagt og har vært åpent tilgjengelig for alle interesserte. Dersom det gjøres drivverdige funn kan petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst gi betydelig lønnsom produksjon. Olje- og gassressurser i scenarioene ble anslått å ha en nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kroner i høyt scenario og 50 mrd. kroner i lavt scenario.»

Greenpeace: Blokker fra Barentshavet sørøst ble tildelt i forbindelse med den kontroversielle 23. konsesjonsrunde – lisenstildelingen som har fått Greenpeace og Natur og Ungdom til å saksøke staten. Barentshavet sørøst er det området der Statoil nettopp boret den mye omtalte Korpfjell-brønnen. Foto: Christian Åslund, © Christian Åslund / Greenpeace