Etter et elleve timers målrettet forsøk søndag fikk sportsfiskeren Bjørn Florø-Larsen den svært sjeldne fisken svarskate på kroken i Trondheimsfjorden - for tredje gang på under to måeder.

Det var 17. September i år at sportsfiskerne Bjørn Florø-Larsen og kompisen Sverre Magnus Selbach tilfeldig fikk napp på kroken av den svært sjeldne haiarten fra 400 meters dyp i Trondheimsfjorden.

- En usannsynlig drøm ble plutselig oppnåelig. Var dette en “lucky punch” som bare seilte forbi? Vi måtte prøve det igjen, forteller Florø-Larsen.

Det var nettstedet for jakt og fiske Hooked som først omtalte saken.

Målrettet jakt

Han og klubbkameraten Irvin Kilde i Nidaros kystmeitelag (NKML), som i ens ærend reiste opp fra sitt bosted i Skien, halte igjen opp den mystiske fisken bare to uker etter det tilfeldige funnet. Denne gangen tok fiskerne DNA-prøver av fisken, for å bidra til forskning på arten.

Søndag dro Florø-Larsen igjen ut til samme sted sammen med Selbach.

-Denne gangen hadde vi en veldig god følelse. Da jeg fikk napp rigga Sverre klart alt av måleutstyr og DNA-prøveutstyr, forteller han.

Fiskearter skiller jobb og fritid

Florø-Larsen jobber som fiskebiolog og forsker på lakseforskning, mens artsfiske av sjeldne er hans hobby og store lidenskap. Han forteller at han har fått 136 fiskearter i Norge på stang.

- Det å jakte rundt og vise frem alle de fantastiske fiskene folk ikke vet at vi har i våre nærområdet er min store lidenskap, sier Florø-Larsen.

De to første gangene var det kameratene til Florø-Larsen som fikk fisken på kroken, men på søndag var det hans tur. Etter rundt 20 minutter med opphaling vippet kameratene fisken raskt oppi båten, tok de planlagte målene, DNA-prøven og noen bilder, før de slapp den raskt ut igjen. Fisken har ikke svømmeblære, og svømmer derfor fint ned igjen på dypet uten å ta skade av trykkforskjellen. De tre funnene målte henholdsvis 38, 23,5 og 33 kilo, altså er det ikke det samme invidividet.

Kommer forskning til nytte

DNA-prøvene sendes nå til forskeren Arve Lynghammar, som driver et forskningsporsjekt på skater ved Universitetet i Tromsø. Han forteller at Florø-Larsens prøver er et betydelig tilskudd til forskningen. Hovednytten til prøvene vil ifølge Lynghammar være hjelp til distinksjon av to eller flere mulige arter, i tillegg til å bestemme bestandsstørrelse.

- Svartskater er også funnet rundt Gibraltar og vest for Storbritannia. Det jeg ønsker å undersøke er om disse ulike funnene representerer flere ulike arter. Den nordlige varianten er for eksempel betydelig større enn den sørlige. Det blir som en chihuahua og en berner sennenhund, de kan sannsynligvis ikke parre seg, sier Lynghammar.

Citizen science

Det finnes ifølge forskeren lite kommersiell industri rundt skater som produkt, og det finnes ikke noe kommersielt insentiv til å skille de ulike artene da alle er priset likt. Fangshistorikk av svartskate spesielt blir derfor upålitelig, og dessuten kommer få av de forskere i hende. I norsk rødlistesammenheng er arten kategorisert som datamanglende.

- I Norge har vi 13-14 skatearter. De fleste som tror de har fått en svartskate har ikke fått den. Men hvis de mot formodning har det, så vil jeg gjerne at de skal ta kontakt, sier Lynghammar.

Mye av funnene som er gjort i Norge på arten ble gjort av konservatoren Vilhelm Storm på slutten av 1800-tallet, og det har i mellomtiden foregått lite forskning på arten. Lynghammer har prøvd å hente ut DNA av det som er igjen av Storms prøver fra den tiden, uten hell. Forskeren har derimot brukt bidrag fra sportsfiskere flere ganger i sitt arbeid.

- Det er ikke så enkelt å få tak i folk som er i omgang med disse fiskene. Og det er dessuten mer skånsomt med sportsfiskere enn at jeg drar ut med tråler, så det er fint og ha de med på laget. Det blir såkalt citizen science, der publikum er med å bidra i vitenskapen, sier forskeren.

Stort etterslep

Rådgiver i fiskeri og havmiljø i WWF Fredrik Myhre, er glad for at sportsfiske bidrar til at det samles nye data om den spesielle arten, men kunne ønske det ble bevilget langt mer penger til slik forskning.

- De instituttene som driver med havforskning i dag får bevilget altfor lite penger. Vi ser at mye av forskningen selv på de store kommersielle artene har etterslep, og etterslepet på ikke-kommersielle arter som for eksempel svartskater er stort. Derfor blir de dataene som kan fremskaffes gjennom fritidsfiske viktige, sier Myhre.

Han mener det er problematisk at det i dag finnes svært lite kunnskap om arten.

- Selv om arten er sjelden, trenger vi kunnskap om den, og hvordan vi kan unngå å påvirke den negativt i form av overfiske eller annen type næringsvirksomhet, sier Myhre.

Han tar derfor til orde for et register over fritidsfiskere og sportsfiskere.

- Vi som er ute med fiskestanga vår har også en påvirkning på naturen. Derfor skulle vi gjerne få registrert alle som bedriver fritidsfiske og i hvilket omfang. Dette for å få et helhetlig bilde av hvordan havet og dets arter påvirkes av oss mennesker, sier Myhre i WWF.

Trøndersk-latinsk navn

På engelsk heter svartskate The Norwegian Skate, og det latinske navnet er Nidarosiensis. Ifølge Bjørn Florø-Larsen er svartskaten den eneste fisken i verden med et trøndersk-latinsk navn, og han tar til orde for å gjøre fisken til Norges nasjonalfisk.

Hemmelig hotspot

Han ønsker ikke å dele hvor det nyoppdagede hotspottet for arten befinner seg.

- Det har godt av at det holdes hemmelig, sier hobbyfiskeren, som søndag kveld feiret bragden med en ekstra god øl mens han så på bildene av fangsten.

- Jeg ble litt utmattet av hele situasjonen. Det er en marginal mulighet å treffe på et slikt hotspot, også for svært dyktige og dedikerte fiskere. Når du bryr deg så mye som sportsfiske som jeg gjør så gjør det stort inntrykk, og jeg svever hele tiden nå. Det tar nok noen dager før jeg lander, sier han.

Hva skal du gjøre da?

For to måneder siden var det umulig, og det var helt vanvittig å få en til. Nå må jeg finne jeg en ny helt usannsynlig fisk. Kanskje nebbskate blir den nye besettelsen, røper sportsfiskeren.

Den var vanlig for 100 år siden, men plutselig ikke observert lengre, legger han til.