Regiondirektør i Manpower Midt-Norge, Solveig Finboe roper et lite varsku til midt-norske næringslivsledere som skal ansette utenlandsk arbeidskraft i yrker hvor engelsk er hovedspråk.

- Usikre kunder

- Næringslivet i Midt-Norge er kanskje for strenge med tanke på språk. I en tid med stor mangel på spesialister har vi hatt masse folk med kompetanse, men som ikke slipper til grunnet språket. Det gjelder ikke alle, men mange bedrifter, sier Finboe.

LES OGSÅ: Dette mener leserne er lavstatusyrker

LES OGSÅ: Stor mangel på sjåfører

Hun forteller om at godt kvalifiserte folk som det trønderske næringslivet ikke ville ha. Det var engelskspråklige personer, men det hjalp ikke. Kundene våre var usikre. Det synes jeg forteller om hvor trangt nåløyet er. Jeg mener språkkravet kan lempes litt, sier hun.

Uansett tror hun språket innenfor yrker hvor det meste går på engelsk ikke blir tema om noen år. Da neste generasjons ledere har ansvaret.

- Det er nok vi voksne lederne som må tenke oss om. De som kommer etter oss vil nok nærmest le av at det ikke holdt med engelsk, sier hun.

- Trist

Men samtidig er hun ikke tvil om at språket er viktig i de fleste jobber. Som eksempel  for Obed som nå jobber i oppvasken på Britannia Hotel. Han har Master of Philosophy in Childhood Studies fra NTNU, men kan ikke norsk. Aller helst vil han jobbe med barn, og på sikt vil han jobbe for UNICEF.

- I de aller fleste jobbene må språket være der. Det handler om utførelse av jobben, sikkerheten og HMS. Slik er det i de fleste land, sier hun.

- Hvis Obed kunne det norske språket, ville han hatt fått jobb som var relevant for utdanningen?

- Det er trist at folk ikke får uttelling får utdannelsen sin. Men samtidig opplever vi at totalt sett er arbeidsmarkedet mottakelig for de med master. Det gjelder bare å ha litt tålmodighet, sier hun.

- Jobb, ikke vent

Finboe hadde en tanke om at det var mastersyke i landet, men viser til undersøkelse Opinion gjorde for Manpower i vinter. Der ble 1900 personer med høyere utdanning spurt om sitt syn på arbeidslivet, og 73 prosent svarte at deres utdanning er relevant for arbeidslivet. Undersøkelsen viser også at de som har lengst utdannelse i størst grad ville valgt samme utdanning igjen.

- Det aller viktigste er at man som arbeidssøker jobber. Det verste som kan skje at du ikke velger å jobbe i påvente av at den rette jobben dukker opp. Du må ha noe å vise til på cv’en, og det handler også om mestringsfølelse for deg selv. At du gjør noe for samfunnet, sier hun.