- Hvis jeg var unge, ville jeg hatt høstferie!

Førsteamanuensis Marit Hoveid ved NTNU mener at høstferien er utelukkende positiv for skolebarn. Hun sier at norske familier har en vei å gå for å bli flink nok til å utnytte mulighetene til å tilbringe tid sammen.

- Det eksisterer et skarpt skille mellom barne- og voksenverdenen i samfunnet vårt, hvor det legges opp til at barn skal være ett sted og de voksne et annet. Høstferien er én mulighet til å viske ut dette skillet litt, og tilbringe tid sammen som familie, sier hun.

- Da er det synd at de voksne ikke prioriterer barna når muligheten byr seg.

Mange tar fri

En ringerunde adressa.no har tatt blant skoler i begge trøndelagsfylkene, viser at flere barn ute i distriktene tar helt fri enn barn i bynære strøk.

Ved Ila og Bispehaugen skole i Trondheim by benytter omtrent halvparten av de elevene som til vanlig bruker skolefritidsordningen, også denne i høstferien. På Flatåsen skole går 270 elever til vanlig. Tidlig i uka er 160 av disse elevene i sfo.

Til gjengjeld er bare 11 av omtrent 100 barn ved Verdalsøra barneskole på sfo i høstferien. I Steinkjer er det 10-15 barn av omtrent 80 som benytter seg av sfo i ferien.

Det som går klart frem av tallene, er at et tydelig flertall av barneskoleelevene i Midt-Norge faktisk tar fri i høstferien.

Det vår spørreundersøkelse ikke viser, er hvorvidt de ungene som ikke benytter seg av et sfo-tilbud, heller benytter seg av andre tilbud, som håndball- og fotballskoler, samvær med besteforeldre eller andre alternativer.

Ikke nok feriedager

Debatten om hvorvidt skolebarn har behov for høstferie, eller om den har utspilt sin rolle, dukker opp med jevne mellomrom. Ett ofte brukt argument er at foreldrene rett og slett ikke har nok feriedager i løpet av året til å dekke opp for både sommer-, høst-, vinter-, jul- og påskeferie.

- Men det finnes også muligheter for samarbeid mellom naboer og andre voksne. Man kan bytte på dager og gjøre ting sammen med barna. Slik kan ungene både få fri fra skolen og omgang med voksne utenfor skoleverdenen, sier Hoveid.

Samtidig understreker Hoveid at sfo ofte er et godt tilbud til barna når foreldre ikke har anledning til å ta seg fri.

- Det handler om å få et avbrekk i et langt og krevende skoleår. Alternativet ville vært å være i skolen fra august til jul, uten avbrekk.

- Hva med argumentet om at høstferien kommer så tidlig etter sommerferien at det er mer forstyrrende enn bra for ungene?

- Nei, dette er et argument det ikke finnes noe hold i. Barna har bare godt av avbrekk i det lange skoleåret.

- Et annet poeng er at skoleåret og antall skoletimer er bestemt gjennom læreplanen. Hvis barna ikke skal ha høstferie, må de få denne ferien på et annet tidspunkt, poengterer Hoveid.

Sosiale forskjeller

- Kan det skape forskjeller blant skolebarna når noen har anledning til å ta ferie, mens andre må være i sfo?

- Ja, selvfølgelig har det betydning. Vi har et klasseskille i Norge, og dette er på mange måter i ferd med å bli forsterket. Noen barn får reise til Syden eller på andre ferieturer i omtrent alle ferier, mens andre barn må være i sfo. Det er klart at slike forskjeller merkes, svarer hun.

- Samtidig bidrar fellesskolen som vi har i Norge til å utjevne forskjellene i forhold til mange andre land vi kan sammenligne oss med. Helt utjenvnet blir de sosiale forskjellene aldri, men å gå løs på høstferien er i alle fall ikke svaret, sier Hoveid.