Politibetjent Espen Tonstad oppfordrer folk til å ta med seg reglene fra samfunnet for øvrig, inn i den digitale hverdagen. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Nærpolitiet ved Heimdal politistasjon i Trondheim startet i 2008 et nettvettprosjekt i samarbeid med Redd Barna.

Gjennom dette besøkte de skoler i bydelen og opplyste foreldre og deres foresatte, om hvordan man kan unngå ubehagelige situasjoner på nettet.

- Et godt grunnleggende råd er at foreldre må vise engasjement rundt barnas nettbruk. De unge må være bevisst på de tar med seg regelsettet som de normalt bruker ute samfunnet, inn på nettet. Det er ikke naturlig å kle av seg når man står i skolegården, og det er heller ikke naturlig når du står foran et webkamera, sier politibetjent Espen Tonstad som jobber med vakt og forebyggende arbeid ved Heimdal politistasjon.

De fleste tilfellene av trusler og mobbing på nett havner hos Konfliktrådet, men de groveste tilfellene etterforskes av lokalt politi.

- Er nok litt avhengig

Det er friminutt på Sunnland skole og mange av elevene bruker pausen flittig til å oppdatere seg på hva som har skjedd i den digitale verden.

Adressa.no møter tre tiendeklassinger, som alle bruker de mest populære tjenestene og sosiale mediene som finnes.

- Jeg kan vel si at jeg er litt avhengig av sosiale medier. Jeg er veldig ofte på Instagram, Facebook og Snapchat. Der ser jeg hva folk gjør på, snakker med venner, sender bilder på «Snap» og ser på bilder, sier Thomas Brocks (15)

Han er elevrådsleder på skolen og fastslår at nye nettjenester fort blir en del av ungdommens hverdag.

15-åringene Sofie Olden og Mathias Andresen nikker samtykkende. De er i samme båt.

- Falske brukere tar kontakt

De har ikke selv opplevd skumle eller skremmende situasjoner i den digitale hverdagen, men klar på at ikke alle bruker sosiale medier for å være hyggelige.

- Det er mange ungdommer som bruker webkamera på nettsider og der er det ikke bare vennlige folk. De flinkeste kan filme hva som skjer på skjermen, uten at du selv merker det. Hvis de da klarer å overtale deg til å gjøre ting som du kanskje ikke burde gjort, eller får deg til å vise frem noe, så kan det lede til noe mye verre enn det du først så for deg, forteller Sofie Olden.

15-åringen er bevisst på at hun ikke skal svare fremmede som tar kontakt på nettet.

- På Kik (chattetjeneste, journ.anm.) har jeg fått spørsmål om å starte en samtale, men disse er på engelsk og fra falske brukere, som kun er ute etter å få naken bilder og slikt. Da sletter jeg enten samtalen eller blokker personen med en gang. Slike meldinger kommer ofte, og jeg har merket at de ofte sier akkurat det samme hver gang, beskriver hun.

- Mange får «hat»

Ifølge de tre ungdommene er det stadig nye tjenester som blir tatt i bruk av elevene, og noen av disse er mer egnet for mobbing enn andre.

- Det er veldig mange som får «hat» i diverse sosiale medier. Spesielt der folk kan skrive masse stygt til en person anonymt, uten at personen får vite om det. Det er folk som er vant til sånt og ikke tar det til seg, mens andre tar seg nær av det, sier Brocks.

15-åringene forteller at de tidligere publiserte mye, men at de nå er mer bevisst på hva de legger ut.

- På Instagram legger av og til ut bilder av det jeg holder på med. Hvis jeg har sittet med leksene lenge, så kan det hende jeg tar et bilde av lekseboken, men jeg legger ikke ut bilder av kroppen min. Det blir drøyt, mener Olden.

Elevene er litt uenige om hva som er passende å legge ut, men er klar på at det er viktig å tenke konsekvenser.

- Man kan ikke si akkurat det man vil på nettet. Hvis du sier noe på gaten, så er det nok bare et par personer som hører det, men skriver du noe på nettet kan alle se det, sier Mathias Andresen.

- Vanlige regler gjelder

Brudd på sedelighetslovgivningen og voldssaker som følge av kontakt på sosiale medier er typiske saker som politiet håndterer.

- Fellestrekket, uansett hvilket nettsamfunn eller program det er snakk om, er at det er behov for å snakke om holdninger, opplyser Tonstad.

Nettvettprosjektet er trappet ned, men politiet på Heimdal jobber fremdeles med holdningsskapende arbeid rundt hvordan man bør ferdes på nett.

- Det er uten tvil andre forhold som råder mellom folk når de kommuniserer digitalt, imot hva som fungerer i samfunnet for øvrig.

20 000 barn og unge sender nakenbilder

Syv prosent, eller 20 000 norske barn i alderen 13 til 16 år, har sendt nakenbilder av seg selv via internett eller mobiltelefon det siste året, viser en rapporten «Barn og medier 2014» fra Medietilsynet.

I den landsomfattende rapporten har nesten 2000 barn og unge deltatt i undersøkelsen som ble utført av Ipsos MMI på vegne av Medietilsynet.

LES FRA PLUSS: Slik kan foreldre passe på barna i sosiale medier

25 prosent av de spurte oppga at de i løpet av det siste året har sendt videre bilder og videoer av andre, uten at vedkommende har sagt ja til det.

15-åringene Mathias Andresen, elevrådsleder Thomas Brocks og Sofie Olden bruker sosiale medier hele tiden, men har satt seg klare regler for hva som er greit å legge ut. Foto: Mads René Trellevik