Forrige vinter ble det brukt 16 318 tonn salt på veiene i Midt-Norge, ifølge Statens vegvesen

I går skrev adressa.no at tørre og isfrie trønderveier saltes mens det er plussgrader, for å komme frosten i forkjøpet.

At det pøses ut veisalt på veier med gode forhold og tilsynelatende lite fare for vinter, får mange bilister til å reagere.

Slik har det også vært i kommentarfeltene hos adressa.no etter at saken ble publisert.

- Ødelegger alt

- Salt på veier er djevelens oppfinnelse for å ødelegge alt av biler og alt levende langs veiene, kommenterer Jan-Iver Rikstad.

En av brukerne skriver at klær blir ødelagt og at leppene hans er salte som fenalår etter en tur utenfor eiendommen.

Ann-Mari Endal har en mer konstruktiv tilnærming, til tross for at den er noe spøkefull.

- Så salter dem like greit folk som går langs veien med hund. Skal ta med meg grisen i stedet for hunden neste gang, så blir den ferdig saltet til jul, skriver hun i innlegget sitt.

Mange kommer med innspill til hvordan saltknipen kan løses og noen undrer seg samtidig om det egentlig er bilverkstedene som står bak vinterstrategien som følges i Norge.

Følg adressa.no på Facebook

Følg Adresseavisen på Instagram

- En viss sannhet i det

Kjell Haukeberg er fagkoordinator for drift og vedlikehold i Statens vegvesen i Møre og Romsdal. Han er også leder for vinterkursene som årlig holdes for alle entreprenørene som utfører arbeid for dem i løpet av vinteren.

Han er godt kjent med den ramsalte kritikken mot dem og avfeier ikke helt argumentet om at veisalt er djevelens oppfinnelse.

- Om det ikke er djevelens oppfinnelse, så har han en viss sannhetsgehalt i at salt er aggressivt spesielt mot vitale deler på biler. Men bilene er også blitt bedre med årene og er bedre beskyttet. Salt er ikke like uheldig, som det gjerne har vært før, mener Haukeberg.

I Vegvesenet vet de hvilke konsekvenser veisaltet har på mange områder, deriblant miljøet, konstruksjoner og deres eget materiell.

- Vi prøver å begrense saltbruken og det er derfor vi har vinterkurs. Før i tiden ble det dynget på med salt, fordi tanken var at det var bedre å ha på et lass for mye, enn et lass for lite. Nå er vi ute etter å gjøre rett tiltak, til rett tid og med rett mengde salt, sier Haukeberg.

- Dere vil redusere saltbruken. Er det nødvendig å bruke salt i det hele tatt?

- Per i dag har vi ikke andre midler som klarer å konkurrere helt med salt, verken på egenskaper eller i pris, hevder han.

Derfor saltes det:

Ifølge Statens vegvesen saltes det med tre hensikter:

  1. Anti-ising: Salt påføres snø- og isfrie veier for å unngå at det blir glatt. Selv om det er plussgrader i luften, kan temperaturen i veibanen være null eller lavere. Med salt på våt veibane blir det et lavere frysepunkt enn ved rent vann og dermed mindre fare for is.

  2. Anti-kompaktering: Dette gjøres for at snøen lett skal kunne brøytes vekk. Saltet gjør at snøkrystallene ikke binder seg så lett til hverandre eller veibanen. Da blir ikke snøen tettpakket og det er mindre fare for at det dannes en ishinne på veibanen.

  3. De-ising: Dette gjøres når snø, is eller rim allerede har fått feste på veien. Med salt skal det igjen bli en is- og frostfri vei.

I kontraktene som Vegvesenet har med entreprenørene sine er det mange krav og beskrivelser til hvordan det meste skal gjøres.

De bruker fire ulike metoder til å spre salt. Tørt salt, befuktet salt, «slurry» og saltløsning.

Forskjellen på tørt salt og de tre siste er i hovedsak at saltet i noen tilfeller må fuktes eller blandes ut med vann, fordi saltet ellers ikke får feste på tørr og isfri veibane. Hvis tørt salt brukes på en mye trafikkert og tørr veistrekning, vil saltet etter hvert blåses vekk av kjøretøyene.

Ulike driftsklasser

I overgangen til og fra vinteren er det ifølge Vegvesenet nødvendig å bruke mer salt for å sikre trafikksikkerheten. Dette innebærer også veier der snøen pleier å få ligge.

- Dette avhenger av veiforholdene. Når vinteren stabiliserer seg og vi får snø, så vil det ikke bli brukt salt på disse veiene. Slik veiforholdene er nå, og hvis det blir litt kjølig med fare for is, så er det ikke noe annet enn salt som hjelper for å få god nok friksjon, sa sjefingeniør Hågen Ven ved Vegseksjonen i Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag i går.

Veinettet i landet er delt inn i driftsklasser, der de mest trafikerte og viktige skal holdes snø- og isfrie gjennom hele vinteren. I driftsklasse A, eksempelvis på E6 fra Trondheim til Stjørdal, stilles det også krav om hvor kjapt kjøreforholdene skal være normale etter værhendelser.

Hvis det er en mindre viktig vei kan veistrekningen ha vinterdrift og da er det tillatt å bruke sand som strømiddel.

Dette vet mange av leserne på adressa.no og flere ber om at saltet byttes ut med bruk av oppvarmet sand, såkalt fastsand.

Ifølge Haukeberg er dette godt egnet og vanlig på mindre trafikkerte veier med stabil vinter, men på travle strekninger vil det være uegnet.

- På en strekning som E6 inn mot Trondheim måtte vi hatt hyppige fastsand-tiltak og det ville blitt et enormt støvproblem og mye avfall, sier han.

Kjell Haukeberg er leder for Statens vegvesen sine vinterkurs. Alle entreprenører og deres ansatte skal gjennomgå et slikt kurs for å lære seg hvordan de ulike vinteroppgavene skal løses. Foto: Anne Marit Øksenvåg Johansen/Statens vegvesen
Mye av saltingen er forebyggende og skjer på bakgrunn av meteorologiske vurderinger. Det er derfor mulig å se at trønderveiene saltes selv om det er isfritt, gode kjøreforhold og plussgrader i luften. Foto: Håkon Aurlien/Statens vegvesen