På Røros i Trøndelag koster tomme busser bare halvparten så mye å drifte som busser med passasjerer, skriver Aftenposten.
Årsaken er at «skal de aktuelle bussene åpne dørene, må AtB betale operatøren for turen en gang til».
AtB styrer kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag.
Bakgrunnen for problemet er at skolebusser på Røros delvis opererer som rutebusser, men disse er rørosingene ikke alltid veldig flinke til å benytte seg av.
Den uheldige ordningen ligger an til å vare helt til 2021, skriver Røros-avisen Arbeidets Rett.
Dobbel pris idet bussdøren går opp
Til Aftenposten forklarer samferdselsdirektør i Sør-Trøndelag Erlend Solem:
- Dette handler om skoleruter der noen kjøres hver dag, andre noen dager i uken. Det er fire turer tur-retur med skolebarn, der bussene på fire av turene går tomme tilbake, sier han, og fortsetter:
- Kontraktene ble inngått i 2013. Rett etterpå kom «hylekoret» fra politikere. Det har nemlig vært en tradisjon på Røros at vanlige folk har kunnet bruke skolebussene når de går tomme tilbake.
- Sør-Trøndelag fylkeskommune sa seg villig til å betale for å åpne dørene for vanlige reisende. Men i kontrakten stilte operatøren krav om at vi måtte betale en gang til idet bussene slapp på første passasjer, slik at operatøren kunne ta dobbel betaling for turen, sier Solem.
- Jeg forstår at man ser det muntre i dette
Han erkjenner i dag at en slik kontrakt ikke burde vært inngått.
- Ordningen har vi i lengden ikke råd til. Vi må kutte ned på antall ruter, sier Solem, eller som han forklarte til et svært skeptisk formannskap på Røros her om dagen:
«Forklaringen ligger i kontrakten - eller kanskje i kontraktens bakside.»
Han innrømmer at dette absolutt kan forstås slik at det er billigere å kjøre tomme busser enn med passasjerer.
- Jeg forstår at man ser det muntre i dette, sier Solem.
Betaler 8300 kroner for hver busspassasjer - pr. tur
Han påpeker at de aktuelle bussrutene brukes av gjennomsnittlig 20 passasjerer i måneden.
Det betyr at Sør-Trøndelag fylkeskommune i gjennomsnitt betaler 8300 pr. passasjer pr. tur.
- Det finnes så å si ikke passasjerer på disse rutene. Ordlyden i kontrakten burde derfor vært helt annerledes. Slik kan vi ikke drive, og derfor vil vi legge ned disse rutene, sier Solem.
- Så skjønner jeg at det ikke blir så populært å stå og se på at bussen kjøre forbi, sier han.
Kjøpte 700 nye busser - satsingen har gitt Trondheim store problemer
Satsingen på kollektivtransport, først og fremst buss, har vært enorm i Trondheim og Sør-Trøndelag de siste årene.
På ett tidspunkt kjøpte landets tredje største by 700 nye busser, noe som ifølge Solem har fristet mange til å reise kollektivt.
- For regionen har vi hatt 120 prosent vekst siden 2008. Spesielt i Trondheim har veksten vært voldsom. Biltrafikken her har gått ned med 10 prosent, vi overoppfyller målet om nullvekst i biltrafikken. Samtidig med at vi utvidet rutetilbudet, senket vi prisene, sier Solem.
Det har hatt sin pris.
- Hver gang vi så behov for vekst, pøste vi på med busser. Men i fjor høst stanset veksten. Det hadde å gjøre med at det ikke kom snø, så folk fortsatte å sykle. Det er det samme denne vinteren. Da sitter vi med ruter med veldig lavt belegg.
Har brukt 250 millioner fra eget transportfond
- Vi har nå brukt 250 millioner av et eget fond for å finansiere satsingen. Det klarer vi ikke følge opp. I 2015 må vi spare 80 millioner. Vi leter etter avganger med minst trafikk, sier Solem.
På grunn av dette har AtB, Trondheims svar på Ruter, havnet i et stort økonomisk uføre.
Det er noe Adresseavisen ikke har nølt med å påpeke.
I 2013 hadde det fylkeskommunale selskapet AtB et merforbruk på 145 millioner kroner. Ifølge en fersk prognose fra fylkesrådmannen, vil AtB i år få et nytt underskudd på 108 millioner i 2014, skrev avisen i sommer. Solem mener merforbruket ligger over rundt 50 millioner lavere.