Brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i Trøndelag brann- og redningstjeneste ser tilbake på et år med store og krevende hendelser for sine brannfolk.
- Alvorlig
- Statistisk sett var 2014 kanskje et normalår, men vi har hatt noen store hendelser som har vært krevende. Da tenker jeg særlig på lyngbrannene i Flatanger og på Frøya der vi bidro, og de tre store brannene i Trondheim på slutten av året, sier Mæhlumsveen.
Trøndelag brann- og redningstjeneste dekker kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Rissa, Leksvik, Rennebu og Oppdal.
I begynnelsen av desember var det tre store branner i Trondheim.
- Først brøt det ut en stor brann på Risvollan, og en halvtime senere fikk vi melding om brann på Sunnland skole. Senere i uka brøt det ut brann på Kieglekroa i Midtbyen. Da fikk vi virkelig testet oss, det var en krevende uke. Vanligvis når det er en stor brann, har man tid til å konsentrere seg om den. Slik var det ikke denne gangen, sier brannsjefen.
At disse brannene var påsatt, setter også sitt preg på brannfolkene.
- Det er veldig alvorlig. Brannene skjedde i områder med boliger og hoteller, og vi er glade for at liv ikke gikk tapt.
- Bedre beredskap
Lyngbrannene i Flatanger og Frøya kom på en uvanlig tid av året for brannfolkene. Brannen brøt ut i en snøløs januar.
- Vi visste vel at det var brannfare og veldig tørt, men at skogbrannfaren var så stor som den var, tror jeg kom overraskende på alle. Jeg vet ikke om vi hadde håndtert det annerledes om vi var bedre mentalt forberedt, men vi må iallfall prøve å lære av det, mener Mæhlumsveen.
Trøndelag brann-og redningstjeneste var ute på 3403 utrykninger i fjor.
Antallet unødige alarmer var på 53 prosent i fjor, mens reelle oppdrag var på 44 prosent. Resten, tre prosent, var falske alarmer.
- Unødige alarmer er prisen vi må betale for å være raskt på plass. Det er viktig at store bygninger og trehusbebyggelsen fra Ila til Bakklandet har direkte tilknytning til brannvesenet og ikke forsinkes av mellomledd, mener brannsjefen.
Ellers var 2014 også året da tre nye brannstasjoner åpnet, og brannsjefen mener at beredskapen i området nå er bedre enn før.
- Brannstasjonsprosjektet gir oss bedre beredskap, og stasjonene er bedre plassert i forhold til infrastruktur og randkommuner til Trondheim, sier han.
- En stor utfordring
Brannvesenet Midt IKS hadde i alt 381 utrykninger i 2014. De dekker kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Namdalseid, Snåsa, Osen, Røyrvik og Lierne.
Brannsjef Håvard Bye mener også at gressbrannene i Flatanger i januar/februar satte dem på prøve. Brannvesenet Midt var den største ressursen som var der, og måtte bistå brannvesenet i Flatanger kommune.
- Det spesielle var jo det tørre klimaet vi hadde på vinteren og delvis sommeren, Vi hadde store utfordringer med gress- og lyngbrannen i Flatanger. Vi var klare over brannfaren, men at det skulle bli så galt, hadde ingen sett for seg, sier Bye.
- Det var også to dødsbranner i distriktet i fjor. Og det er to for mange, sier Bye.
Han trekker også fram en industribrann i Steinkjer, der brannvesenet måtte evakuere beboere i området og stenge E6 på grunn av eksplosjonsfare. Brannsjefen berømmer publikum for å ha taklet situasjonen godt da de måtte evakueres.