I løpet av femten minutter skal de norske F-16-flyene kunne gå på vingene fra for å identifisere og avskjære fremmede fly. I realiteten betyr det russiske fly over baltisk luftrom og i Østersjøen..
- Det er klart vi har det i bakhodet at situasjonen er som den er, sier major Ivar Magne Stene fra 338-skvadron og 138 luftving ved Ørland hovedflystasjon.
Norge overtar
Stene blir første sjef for den norske styrken på fire norske jagerflyene og i alt 70 menn og kvinner som stasjoneres ved flybasen Šiauliai nordvest i Litauen fra mai til august.
1. mai overtar Norge ansvaret for jagerflyoppdraget fra de italienske styrkene som nå har kommandoen.
- Er dette et skarpt oppdrag?
- Det er et fredsoppdrag. Men du kan kalle det det. Vi står i beredskap og er utstyrt med skarpe våpen på akkurat samme måte som når vi flyr avskjæringsoppdrag fra Bodø, sier Stene.
Høy beredskap
Flyene inngår i Nato-oppdraget som omtales som «Baltic Air Policing», som har pågått siden 2004. Fly fra ulike Nato-land skal vokte luftrommet over de baltiske statene, som selv mangler jagerflyvåpen.
I tillegg til de norske flyene vil også italienske Eurofighter-fly være stasjonert ved basen i Litauen. Etter at Nato trappet opp beredskapen i mai i fjor som et svar på Russlands opptreden i Ukraina er beredskapen tredoblet. Nå står Nato-fly fra flere nasjoner også i beredskap ved Ämari-basen i Estland og Malbork-basen i Polen.
- Glade for støtten
- Norske myndigheter er oppmerksom på at de baltiske landene setter meget stor pris på ordningen, nå som Russlands aggresjon mot Ukraina preger sikkerhetssituasjonen i Europa. Siden krisen oppsto vinteren 2014 har flere Nato-land bidratt med tilleggsstyrker til baltiske land, inkludert flystyrker, skrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en e-post til Adresseavisen i februar.