- Det er positivt at det satses på dyrevelferd og dyrevern, og vi ser det er et behov for økt innsats spesielt mot import og smugling av kjæledyr. Men i landbruket vil ikke et dyrepoliti hindre nye dyretragedier å skje, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo til adressa.no.
I dag fikk Sør-Trøndelag politidistrikt beskjed om at de skal opprette og huse landets første dyrekrimgruppe. Gruppen skal ansvar for saker som gjelder kriminalitet mot dyr. Tre personer skal arbeide i denne enheten, blant annet en dedikert etterforsker og påtalejurist.
- Et slag i lufta
Rosmo har ingen tro på at et dyrepoliti vil forhindre nye dyretragedier som den på Jøa, der 92 storfe døde av sult. Bonden er nå siktet for et lovbrudd med strafferamme på fengsel inntil tre år.
- Å opprette dyrepoliti er et slag i lufta. Det burde vært satt inn langt mer ressurser inn mot veterinære myndigheter og Mattilsynet. Behovet ligger i forebygging, ikke i å styrke etterforskningen når tragedien allerede har skjedd. At flere skal bli idømt strengere straffer tror jeg heller ikke vil virke preventivt, sier Rosmo.
Nå er han bekymret for at dyrekrimgruppen er det eneste tiltaket regjeringen vil iverksette for å forhindre dyretragedier i fremtiden.
- Vi trenger konkrete tiltak som for eksempel at Mattilsynet sikrer at gårdbrukere får besøk fra veterinær annenhver uke. Man kan ikke ha lengre intervall enn det, dyretragedier skjer veldig fort, sier fylkeslederen.
- Forebygging er viktigst
Også fylkeslederen i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland, mener at et dyrepoliti ikke vil forhindre fremtidige dyretragedier i landbruket.
- Det kan være interessant å høste erfaringer fra det en slik gruppe kan få til, men det viktigste er å jobbe med forebygging. Når tragedien først har skjedd, så er det jo for sent, sier Helland.
Med bakgrunn i Jøa-tragedien jobber bondelaget i Nord-Trøndelag, Mattilsynet og flere med å finne en ordning som kan forhindre at dyr dør blant annet på grunn av sine eieres psykiske helse.
