Det vil nok gå lenge før livet kan bli normalt for ham.

Yonas Amanuel Issack er tilbake på Hitra etter han og kameraten Filimon Gebrgergishe Tedros dro til Rhodos for å identifisere de omkomne.

- Jeg har fått støtte og jeg har venner på besøk, sier Yonas Amanuel Issack.

Lørdag formiddag er kameraten Filimon Gebrgergishe Tedros på besøk til Yonas.

- Det er bedre hvis vi er sammen. Yonas og familien trenger hjelp. Jeg håper at han får den støtten han trenger, sier Filimon.

Måtte identifisere Elyud

Når de var i Hellas fikk  de snakke med fiskeren som bar seks år gamle Elyud i armene. Bildet av guttungen med lua i selbumønster gikk verden rundt som et slags symbol på flyktningtragedien i Middelhavet.

LES OGSÅ (PLUSS): Gutten med selbulua

På identifiseringen så Yonas straks at den døde virkelig var søsteren Selemawit (37), men det var vanskeligere å kjenne igjen Elyud. Det er så lenge siden han hadde sett ham.

– Jeg måtte gjøre det, sier Yonas og sikter til identifiseringen og prosessen for å få sendt kistene med de to tilbake til Eritrea. Han følte det godt å få gjort noe for familien, men sorgen og sjokket er like stort.

Yonas håpet at søsteren og nevøen skulle komme til Norge, men visste ikke hvilke planer hun hadde. De to hadde klart den lange flukten fra Eritrea og gjennom flere land, men så døde de i strandkanten på Rhodos, på dørstokken til Europa. Elyud levde ennå da han ble plukket opp, har fiskeren Babis Manias fortalt.

Foreldrene visste ikke

Dødsbudskapet nådde ikke Selemawits foreldre i Eritrea før på torsdag denne uken. Yonas snakket med onkelen sin i Asmara, og han hadde formidlet det triste budskapet til foreldrene. Selv fikk ikke Yonas pratet ordentlig med dem. Forbindelsen var dårlig og foreldrene var i sjokk.

– Jeg er trist fordi jeg ikke kan være med i begravelsen, sier han.

Da Yonas så tv-bildene av flyktningene i sjøen på Rhodos 20. april, fikk han en vond følelse. Han så at en av kvinnene som ble reddet var eritreisk og visste at søsteren og nevøen ville forsøke å komme seg videre fra Tyrkia.

Først på onsdag i forrige uke fikk han vite at søsteren og nevøen var blant de tre som omkom. Han syntes det var godt å få komme til Rhodos og snakke med Babis Manias, som fortalte hva som skjedde da lokalbefolkningen forsøkte å redde flyktningene i sjøen.

– Fiskeren gråt en masse, sier Yonas.

LES OGSÅ (PLUSS): Når katastrofen får et ansikt

Fremtid på Hitra

På Hitra går Yonas på norskkurs på voksenopplæringen og har språkpraksis i driftsavdelingen i Hitra kommune. Han liker seg godt. Håpet er å få jobb på Hitra som bilmekaniker, akkurat som faren hjemme i Asmara.

Yonas frykter for at søsteren og nevøen langt fra blir de siste flyktningene som drukner i Middelhavet. Han tror ikke strømmen kan stoppes.

– Jeg vet ikke hva som kan gjøres. Men det er umulig å stoppe. Folk vil ha frihet og et liv. De har ikke noe annet valg. Da tar de sjansen.