Rapporten «Bokvalitet på norske asylmottak» kom i dag. I et sammendrag heter det blant annet: «Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Halvparten av mottakene i Norge rapporterer om dårlig teknisk standard på bygningene. Veldig få mottak tilbyr enerom, selv ikke for lengeboende asylsøkere,» heter det i rapporten.

– Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe, sier professor ved NTNU og prosjektleder Eli Støa.

Forskerne har tatt for seg syv ulike asylmottak, hvorav det ene ligger i region Midt-Norge. Alle mottakene er anonymiserte.

Les også: Nordmenn melder seg frivillig for å gi flyktninger husrom

Les også: Gulrot, ikke pisk for flere flyktninger (Pluss)

Rapporterer om dårlig standard

En spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført som en del av prosjektet, viste at i ca. 50 prosent av mottakene rapporterer de ansatte om problemer med fukt, trekk fra vinduer og dører, nedslitte overflater og dårlig inneklima.

Ett av funnene er at desentraliserte mottak er bedre for beboerne. De fleste asylsøkere i Norge bor faktisk i vanlige boliger, og ikke i nedlagte institusjonsbygg, brakker, hoteller eller lignende.

«Desentraliserte mottak har generelt bedre teknisk standard enn sentraliserte mottak i institusjonslignende bygninger. 80 prosent av sentraliserte mottak har fuktproblemer og problemer med trekk fra vinduer og dører, mens 48 prosent av desentraliserte har det samme,» heter det i rapportens konklusjon.

- Hvorfor er det bedre med desentraliserte mottak?

- Det går igjen i alle intervjuene med beboere og ansatte. Det handler om en normalisering av asylsøkernes hverdag. Det gir dem en mer normal plass i samfunnet og man unngår klientifisering. De tar lettere i bruk samfunnet og må ordne ting selv på linje med andre. Dette er positivt for mestring og det å takle livet. Dette handler også om at desentraliserte bygninger har en bedre teknisk standard, forklarer seniorforsker Åshild Lappegard Hauge fra Sintef til adressa.no.

Barn påvirkes negativt

Lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering, heter det i rapporten. Særlig barn påvirkes i negativ retning av dårlige boforhold.

- Det er flere ting som skjer: Dette påvirker barnas relasjon til foreldrene og det påvirker skoleprestasjoner. Det er også studier som viser at ungdom lettere kommer i kontakt med kriminelle miljøer dersom de har det for trangt hjemme og ikke ønsker å være der. Dette handler også om den generelle opplevelsen av om man er verdsatt som gruppe i samfunnet. Dersom standarden på bygningene skiller seg negativt ut, så sier det noe om hva slags plass man har i samfunnet, sier Lappegard Hauge.

Det er forskere fra Sintef Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer som har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Rapporten som kom i dag, er en del av et forskningsprosjekt som har som mål om å dokumentere og identifisere hvordan bokvalitet i asylmottak påvirker asylsøkere. Prosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådet, NTNU og UDI.