Regjeringen bør vurdere å flytte den såkalte månelandingen.
I et innlegg i Dagens Næringsliv i går lanserte BI-professor Jørgen Randers et forslag om å avlyse arbeidet med CO2-rensing ved gasskraftverket på Mongstad. Randers mener det vil være billigere og mer hensiktsmessig å bygge fra grunnen et gasskraftverk med rensing i tilknytning til Ormen Lange-anlegget på Nyhamna i Aukra kommune. I realiteten har han pekt på planen fra Industrikraft Møre, som ønsker å bygge et gasskraftverk i Elnesvågen, syv-åtte kilometer fra Nyhamna.
Som leder i det såkalte Lavutslippsutvalget nyter Randers stor respekt i arbeidet med hvordan Norge kan tilpasse seg en virkelighet der det slippes ut mindre CO2 til atmosfæren. Det er grunn til å lytte til ham også denne gangen.
Statsminister Jens Stoltenberg angrer sannsynligvis på at han brukte begrepet «vår månelanding», da han i en nyttårstale for noen år siden lanserte ambisjonen om å utvikle en teknologi for CO2-rensing av gass. Testanlegget på Mongstad vil få 2,7 milliarder kroner fra staten neste år. Regjeringens forslag til statsbudsjett kan tyde på at hele prosjektet likevel henger i en tynn tråd. Kostnadene og problemene er i ferd med å bli enorme for det som skulle bli Norges kanskje viktigste bidrag i klimakampen.
Jørgen Randers har rett i at hovedargumentet mot hans forslag er at det må spises et stort antall kameler. Slik saken har utviklet seg, er det mye som tyder på at det først og fremst er politiske faner og løfter som fortsatt holder liv i månelandingen på Mongstad. Regjeringen har signalisert at den endelige investeringsbeslutningen skal tas neste høst. Hensynet til klimaet, kostnadene og kraftforsyningen taler for at regjeringen bør bruke tiden til å vurdere om Randers har rett. Hvis det er slik at gasskraftverk med rensing kan bygges billigere og uten risiko for nye forsinkelser i Elnesvågen, så bør månelandingen flyttes dit.
Det er flere grunner til at pilene peker mot Elnesvågen: Stedet ligger få kilometer fra Nyhamna, der gass tas i land fra Ormen Lange-feltet. Her ligger allerede mye av rørledningene som må brukes for å sende CO2 til deponier under Norskehavet. Kraftunderskuddet i Midt-Norge er delvis skapt av det store strømforbruket ved Nyhamna-anlegget. Den planlagte utvidelsen av gassproduksjonen ved det gigantiske anlegget vil kreve enda mer elektrisk kraft. Videre ligger Elnesvågen ved sentralnettet, og ikke minst er det Møre og Romsdal som har det aller største kraftunderskuddet.
For regjeringen vil det være alt annet enn bekvemt å flytte «landingsstedet». Elnesvågen kan likevel bli det som hindrer totalhavari for måneferden.