Øverst i Okstadbakken, der man kjører ned mot Tonstad og Flatåsen, smalt det i fronten på bilen til Stig Westerhus.

- Det var etter arbeidstid og skumring. I Okstadbakken var det dårlig belysning og det kom mange biler imot. Jeg så ikke elgen før jeg så det hvite i øynene på den. Hjertet mitt må ha stoppet i et sekund. Det skjedde så fort at jeg ikke skjønte at det var en elg.

Møtet med elgen skjedde i november 2010. Varsellysene for elg blinket, men gatelyktene i veikanten lyste ikke.

- Lite snø, færre ulykker

Det året ble det registrert 47 viltpåkjørsler hvor én eller flere personer ble skadd i Norge. I region midt var antallet fem, viser tall fra Statens vegvesen.

I fjor var antallet ulykker med personskade nede i 27. Årlig blir i gjennomsnitt én til to mennesker drept i forbindelse med viltpåkjørsler.

Forklaringen bak nedgangen i antall skadde i fjor er lite snø, sier hjorteviltforsker Christer Moe Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ved mye snø blir hjortevilt tvunget ned i daler og mot veier for å beite.

- Hvis det kommer større mengder snø neste år, vil vi komme opp på nivå fra tidligere år igjen, sier Rolandsen.

Stig Westerhus kom uskadd fra påkjørselen. Elgen traff bilen på en slik måte at den ble kastet over taket uten å knuse frontruta.

- Blitt mye mer defensiv

- Den lå der i snøen før den kom seg opp. Da så vi at den hadde benbrudd. Den la seg ned igjen, og jeg ringte viltpatruljen, sier Westerhus.

Kort tid etter var politiet, viltpatruljen, bergingsbil og kona til Westerhus kommet til stedet. Elgen hadde da kommet seg ut på et jorde, hvor den ble avlivet.

Westerhus sier at det ikke gikk opp for ham hvor flaks han hadde hatt før om lag én måned etterpå.

- I juletider, mens vi var i Hedmark, kom vi til stedet rett etter en ulykke. Elgen hadde skrellet skiboksen på bilen, og da fikk jeg en reaksjon. Siden har jeg endret kjørestil, og er blitt mye mer defensiv. Det går en støkk i meg når jeg ser en elg i veikanten, for jeg ikke vil oppleve det igjen.

- Hodet traff frontruta

Westerhus’ ulykke skjedde på vinteren, og det var en fjorårskalv bilen hans traff. I starten av juli i år var Bjørn Anders Dahl involvert i en elgpåkjørsel i Meråker.

- Kroppen til elgen traff siden på bilen, mens hodet traff frontruta. Det var en ekkel følelse. Jeg trodde jeg skulle få den rett i fanget, sa han til adressa.no etter ulykken.

Også han beskriver en situasjon der elgen kom svært brått på.

- Den kom springende ut fra skogen rett etter en sving. Jeg bremset, men hadde ikke sjans til å styre unna.

- Elgen var helt knust

Christer Rolandsen sier at dyrene som overlever kan gjennomgå store lidelser etter en påkjørsel. Heller ikke en friskmelding innebærer nødvendigvis at dyret har det bra.

- Vi hadde for eksempel en elg i Nord-Trøndelag som døde under merking for noen år siden. Etterpå viste det seg at den trolig hadde blitt påkjørt 14 dager tidligere. Obduksjonen viste at elgen hadde store indre skader forenlig med påkjørsel, deriblant betydelige avrivninger i mellomgulvet og flere brukne ribbein.

Han understreker at han synes ettersøkspersonell gjør en meget god jobb, men sier at det ikke er enkelt å fange opp skadde dyr som forsvinner fra ulykker.

- Det er gjerne slik at bilisten først ringer politiet, som så ringer Viltnemnda. Deretter skal de ut og lete etter det skadde dyret, uten alltid å vite eksakt hvor påkjørselen fant sted. Det er vanskelig å avklare alle situasjoner.

Bjørn Anders Dahl kom uskadd fra påkjørselen i Meråker, mens elgen døde. Foto: Leif Arne Holme
Hjorteviltforsker Christer Moe Rolandsen tegner et dystert bilde av hvordan det kan gå med elger som blir påkjørt. Foto: Joakim Slettebak Wangen