- På steder hvor man sørger for at det er åpent langs veibanen, har man redusert påkjørsler vesentlig. Viltgjerder har også vært effektive, sier Stein Joar Hegland.

Han er forsker ved Norsk Hjortesenter, og er i ferd med å ferdigstille artikkelen «Kva kan Vegvesenet gjera for å redusera hjortepåkøyrsler?». Den er basert på en evaluering av Statens Vegvesens ulike tiltak i Sogn og Fjordane fra 2009 til 2013.

Hjorteviltforsker Christer Moe Rolandsen er enig med Heglands vurderinger av viltgjerder og siktrydding.

- Med gjerder og bruer langs alle veistrekninger ville man fått null påkjørsler, men det ville blitt dyrt. Siktrydding virker, men rydding av ti meter med skog er ofte ikke nok. Utfordringa går på hvor bredt man må rydde, og der har man ikke noe godt svar, sier Rolandsen.

Liten effekt av fartssenking

Effekten av fartsreduksjon og fareskilt blir også evaluert i Norsk Hjortesenters rapport. Å sette ned fartsgrensen fra 80 kilometer i timen til 70 blir ikke vurdert som nok til å redusere frekvensen av påkjørsler.

Setter man derimot ned farten med 20 til 30 kilometer i timen, reduseres risikoen betraktelig, skriver Hegland.

- Én ting er tiltakene på eksisterende veinett. Det som kanskje er minst like viktig å tenke over for å redusere påkjørsler er hvor man legger nye veier som skal bygges.

Ved å vurdere landskapseffektene i fylket, mener Hegland at åpne veikanter fører til færre hjortepåkjørsler. Forekomst av skog langs veien reduserer sikten og gjør veien mer attraktiv som krysningspunkt.

Fareskilt ikke effektivt

I rapporten konkluderer også Hegland med at de tradisjonelle fareskiltene ikke er effektive for å redusere påkjørsler. Dette stiller hjorteviltforsker Rolandsen seg bak.

- Vanlige elgskilt har begrenset effekt, men man har i hvert fall sagt ifra om faren. Noe som kan være mer effektfullt er å sette opp variable skilt i perioder med mye elg, for eksempel etter det første snøfallet, sier Rolandsen.

Til høsten skal hans kollega ta del i et prosjekt hvor man tester ut fareskilt med varsling.

- Blinkende skilt skal slås på til angitte tidspunkt når man vet at det er større fare for viltpåkjørsler. De gamle skiltene ble ikke nødvendigvis satt ut på riktige plasser. Med de blinkende skiltene skal vi sjekke effekten systematisk i Sogn og Fjordane, sier Hegland.

Lyser inn i skogen

Et annet prosjekt som er basert på lys, er den såkalte viltskremmeren. Statens Vegvesen skal teste systemet på elgstrekninger i Troms og Nordland.

- Viltskremmeren drives av et solcellepanel. Ved å sende lyd- og lyssignal inn i skogen, skal den få dyret til å stoppe når biler kjører forbi, sier senioringeniør Anne Beate Budalen i Statens Vegvesen.

Hun sier at leverandøren viser til gode resultater i Østerrike, men at det fortsatt gjenstår mye prøving før man ser resultatene på norske veier.

- Vi har prøvd tiltak for å få bilistene til å stoppe, men statistikken viser at dette ikke er enkelt. Nå prøver vi heller å endre atferden til dyret.

- Dyr venner seg til det

Systemet ble montert i april i fjor, og prøveprosjektet tar i første omgang for seg om det tekniske fungerer.

- I Nord-Norge er det lyst hele sommeren, så viltskremmeren må også fungere i dagslys. Vi må også finne ut hvilke veier systemet egner seg på. Det er et spennende prosjekt som også jernbanen kan ha interesse av, sier Budalen.

Stein Joar Hegland er forsiktig positiv til testingen av systemet.

- Problemet med alt som skal skremme, er at dyrene venner seg til det etter hvert. Samtidig, hvis signalet er godt nok til at dyret stopper en liten stund, og at det legger merke til bilen, er det verdt å prøve, sier Hegland.

Senioringeniør Anne Beate Budalen i Statens Vegvesen sier at viltskremmersystemet skal få dyrene til å stoppe før de løper over veien. Foto: Statens Vegvesen