Etter to år med planlegging starter det for alvor med utformingen av fem nye boliger på Svartlamoen. Boligene skal oppføres i et eksperimentelt byggeprosjekt hvor mennesket, ikke bygget, er det mest sentrale. Foto: Privat

Etter to år med planlegging starter det for alvor med utformingen av fem nye boliger på Svartlamoen. Boligene skal oppføres i et eksperimentelt byggeprosjekt hvor mennesket, ikke bygget, er det mest sentrale.

- Det å bo handler like mye om hvordan folk bygger omgivelsene rundt seg, sier prosjektleder Trygve Ohren.

Han er, sammen med Haakon Haanes, initiativtaker og prosjektleder for de kommende husene i Brodalsgate.

Selvgjort er velgjort

Fem familier skal bygge husene sammen. Om et og et halvt år skal boligene være ferdigstilte.

Ohren sier at de utvalgte er en variert gruppe med riktig innstilling og et bærekraftig perspektiv. Det første som skal bygges er et felleshus med vaskeri og mulighet for gjesterom.

- Det er et pedagogisk prosjekt og det skal bygges stegvis sammen med boligene. Først settes fundamentet sammen med en tømmermester og murer på felleshuset. Deretter skal de bygge fundamentene på bolighusene selv. Steg for steg, sier arkitekten.

Prosjektlederne mener at folk idag er distansert rundt omgivelsene og prosessen rundt hvordan et hjem blir bygget.

- Ved å få et mer bevisst forhold til bolig vil man forholde seg annerledes til omgivelsene. Med dette ønsker vi å begrense forbruket. Boligen blir ikke bare en forbruksvare man investerer penger i, for så å selge på markedet, sier han.

På siden av systemet

Ohren sier det er en veldig stor interesse for den type prosjekter som er på siden av systemet.

- Mikrohus-bevegelsen blomstrer rundt om i Europa og Amerika. Flere bygger egne hus, som et opprør mot tanken rundt at man skal inn i et liv der man må jobbe så og så mye for å betale ned et boliglån, sier han.

- Det er kanskje ikke så utbredt her til lands, og strenge bygningskrav gjør det vanskelig. Derfor håper vi at dette kan være med på å bygge opp bevegelsen i Norge, sier Ohren.

I 2001 regulerte Trondheim kommune området midt på Svartlamoen til eksperimentelt byggeri. Det gjør at man kan tenke annerledes.

- Tomten på Svartlamoen gjør det hele mulig. Vi får bygget et eksempel og kanskje påvirke andre områder, sier han.

Flere prosjekt i fremtiden

Prosjektet skiller seg ut med tanke på byggerdeltakelse og at de er til utleie. Det er ikke selvbyggerne som ender opp med å eie boligene, men Svartlamon Boligstiftelse som tar opp lån og oppfører boligene. Selvbyggerne får lav husleie og muligheten til å bygge sitt eget hus i bytte mot all egeninnsatsen.

Haanes og Ohren sier at interessen rundt prosjektet har vært veldig stor. Fem familer får ta del i hele byggeprosessen.

- Trondheim kommune er giret på denne utviklingsmåten og vil se på muligheten for å regulere andre tomter i Trondheim på samme måte, sier Ohren.

Arkitektene håper å se flere slike prosjekt i fremtiden. Hele poenget er å vise eksempel på hvordan man kan bygge bærekraftige boliger.

- Vi ønsker å inspirere og bane vei for lignende prosjekter. Interessen rundt dette har vært veldig stor. Jeg tror prosjektet treffer en nerve hos folk, sier Ohren.

Utvelgerprosessen

Svartlamoen boligstiftelse la ut annonsen via sine kanaler.

- Viktig for utvelgelsen var å få inn folk som klarer å gjennomføre, og er realistisk til prosjektet, sier Haanes.

De fikk inn litt over 20 seriøse henvendelser. Sammen med leder for boligstiftelsen og Flyko-gruppen gikk prosjektlederne gjennom søknadene. Flyko består av en til to personer og et varamedlem fra hvert nabolag på Svartlamon.

Skaterampen på Svartlamon er revet. Mandag starter gravingen. Foto: Privat