- Nå har vi ikke laget en detaljert plan enda, men vi holder på med det. I tunnelsikkerhetsdirektivet fra 2007 ligger en rekke tiltak som skal sørge for at risikotunellene blir tryggere med tanke på brann og andre alvorlige ulykker.

Vegvesenet: – Norge har 42 risikotunneler

Lange og bratte

Det sier Eva Solvi, avdelingsdirektør i Statens Vegvesen, og tunnelforvalter i Sør-Trøndelag. I Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør og Nord-Trøndelag) er det ti risikotunneler. Felles for alle er at de er undersjøiske, og for Sør-Trøndelag sin del er konsekvensene av en eventuell stor ulykke størst i Hitratunnelen og Frøyatunnelen.

Felles for begge er at de er over fem kilometer, og har en stigning på 8-10 prosent. Spesielt på store kjøretøy kan slike tunneler føre til økt belastning, som i verste konsekvens kan føre til brann.

I løpet av en drøy måned har det vært to store branner i undersjøiske tunneler i Norge, og fokuset på sikkerhet har igjen blusset opp. Senest i forrige uke brant det i en buss i Gudvangtunnelen.

Nødskap og kameraovervåkning

- For Hitratunnelen og Frøyatunnelen er det like problemstillinger. Vi må ha bedre belysning, og det er en omfattende jobb. Vi skal ha mange flere nødskap som har telefon som sørger for at man umiddelbart kommer i direkte kontakt med Vegtrafikksentralen. Brannslukkingsapparat må plasseres mye tettere, og det må på plass flere sensorer som oppdager røyk. I dag har ikke tunnelene kameraovervåkning, så det må også på plass. I tillegg må vi få nye bomanlegg og varsling utenfor tunnelene slik at de stenges ved ulykker, sier Solvi.

Men det koster, og bare i Frøyatunnelen vil det minst bli en pris på 20 millioner kroner.

- Men trafikantene skal føles seg trygge når de ferdes i tunneler, og vi jobber som sagt med en plan som gjør at vi skal ha dette klart innen 2019. Til sammen vil det koste flere titallsmilioner, sier hun.

Les også: Kan gå uker og måneder før tunnelen åpnes igjen

62 branner i region midt

I 2012 kom Tor-Olav Nævestad og Sunniva Frislid Meyer ved Transportøkonomisk Institutt med en rapport som kartla kjøretøybranner i tunneler i perioden 2008 og 2011. Til VG i forrige uke sa Nævestad at undersjøiske tunneler og tunneler med høy stigningsgrad hadde en høyere andel branner enn andre tunneler.

I rapporten står det at: «Det var 62 branner og tilløp i region midt i perioden april 2008-2011. Disse utgjør 20 branner, 11 tilløp til brann og 31 tvilsomme tilløp. Analysene viser at den typiske brannen/tilløpet i region midt forekommer på ettermiddag/kveld om våren eller sommeren, i tunnelens midtsone, i personbil, uten alvorlig skade»

- Vi kan aldri gardere oss mot brann i tunnel. Det oppstår som regel i kjøretøy, og det kan være vanskelig å forutse Men med tiltakene kan vi minimere skaden, og legge til rette for rask slukking og beredskap. Det er vårt ansvar, men hindre ulykker er vanskelig, sier Solvi.

Øke bevisstheten

Odd Einar Lillebø, fagleder for tunnel i region midt minner om at det statistisk sett skjer færre ulykker i tunneler enn utenfor.

- Men konsekvensene blir så mye større når det skjer i tunnel. Vi ønsker i fremtiden å sette mer fokus på det her til vogntogsjåfører og buss-sjåfører, og vi ønsker nøkkelpersoner på området. Bevisstheten må også økes, sier han.

Også Skansentunnelen står på lista, men den er såpass ny at det det er mer en sjekk av at alt er i orden.

- Vi jobber med oppgradering av andre tunneler også, både på E6, E39 og andre strekninger, sier Solvi.

Eva Solvi, avdelingsdirektør i Statens Vegvesen, og tunnelforvalter i Sør-Trøndelag Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Det skal bli flere nødtelefon og brannslukningsapparat i tunnelene. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen