- Poenget er ikke at trampoliner aldri må brukes eller at vi ikke liker barn, men når det er så kontinuerlig uro i timevis, dagen lang, føles det nesten som tortur.
Det skriver kvinnen bak «Ordet fritt»-innlegget «Ja til restriksjoner på trampolinebruk». Adresseavisen har hatt e-postkontakt med kvinnen, som bor sammen med fire andre i et hus i et tettbebygd strøk i Trondheim.
Gapestokk
Men navn og bilde får vi ikke trykke.
- Det er en grunn til at man må ta opp dette anonymt i «Ordet fritt», nemlig for å unngå å bli satt i gapestokk på torvet av harme foreldre, skriver kvinnen.
Innlegget, som sto i Adresseavisen i forrige uke, er et tema konfliktrådet kjenner godt til. Bruken, eller misbruken vil noen si, av trampoline er nemlig et så hett tema at det er helt i toppen av nabokrangelstatistikken.
- Vi har hatt en del av de sakene ja. Disse sakene kommer og går uavhengig av vær og vind, og som regel er det irritasjon over lang tid før man kommer hit med saken, sier konfliktrådsleder i Sør-Trøndelag Iren Sørfjordmo.
- Kjære foreldre
«Jeg forstår at det er flott for barnas motorikk, glede, helse og psyke å leke seg på trampoliner, både alene og sammen med andre barn. Problemet er at hoppe-bråket ALDRI tar slutt. Det knirkes, hoppes, hyles og skrikes fra morgen til kveld(...)Det ville vært fint om foreldrene kunne forstå, helt av seg selv, at dette kan bli fryktelig slitsomt for de uten trampolinehoppende barn, men det enten gjør de ikke, eller rett og slett gir blaffen i(…)Er det virkelig ikke mulig at andre mennesker kan få bitte litt fred og ro? Bare en time eller to i løpet av en dag, gjerne noen flere timer en helgedag, men det er vel for mye å be om? Kjære foreldre, vi uten barn kan også godt tenke oss å sitte ute en solfylt dag/ettermiddag uten hørselsvern på hodet!», står det i innlegget.
Innsender hevder også at flere av trampolinene i nabohusene er plassert så langt unna som mulig deres egne hus, og helt i tomtegrensen.
Enig eller uenig? Si din mening i debattfeltet eller på adressa.nos facebookside.
- Snakk sammen
Dette er kjent problematikk for Sørfjordmo i Konfliktrådet.
- I borettslag eller nabolag hvor det bor familier med barn så kommer et ektepar hjem etter lang dag på jobb. De ønsker seg litt ro og fred, men opplever det som at hele nabolaget hopper på trampolinen. Det eneste de ser og hører er støy, men hva er støy? Er barnelatter støy? Et annet problem for naboer er hvor trampolinen settes. Ikke alle har store hager som gjør at den skjermes fra naboen, sier Sørfjordmo.
- Hva skal folk gjøre da?
- Snakke sammen. Alt handler om det. Man kan bli enige om tidsbegrensning, hvor trampolinen settes opp, trampolinefrie soner også videre. Som gode naboer skal man snakke om slike ting, sier hun.
- Ingen vil bli kritisert
Men det mener innleggsforfatter kan slå negativt ut.
- Ingen tør vel å snakke høyt om sine meninger mot trampolinemarerittet. Her trampes det på barnas tær og det tas ikke nådig opp. Selv om man blir utslitt av støyen kan man bare ikke stå åpent fram om dette hvis man har tenkt å bo og leve noen år til i Norge, skriver kvinnen.
- Har dere tatt kontakt med konfliktrådet, eller vurdert det?
- Konfliktrådet er aldri vurdert da det egentlig fører til enda utriveligere forhold. Ingen liker egentlig å bli kritisert på egne feil selv om noe tilsynelatende blir løst i et konfliktråd, skriver hun.
Sikkerhetsnett på tramoliner påbys
Borettslagsdiskusjoner
I borettslagene er det ulik praksis i bruken av trampoliner. Tobb, som forvalter cirka 600 boligselskap, kjenner til problematikken.
- Det er masse diskusjon om dette, om hvordan styrene forholder seg til søknader. Er det et fellesareal bestemmer styret, men er det privat er det eiendomsretten som slår inn, sier viseadministrerende direktør Torkil R. Iversen.
Han sier det finnes borettslag i Trondheim som ikke tillater trampoline på fellesarealer, men kjenner ikke tilfeller der det er blitt større konflikter om temaet.
- Det er ikke mye konflikter, og jeg opplever at eventuelle problemer løses før det går for langt. Mitt tips er å snakke sammen, og ha en god dialog. Da ordner det meste seg, sier han.