- Det må være en menneskerett å ha rent drikkevann. Vi trives her, og kommer aldri til å flytte, men Hitra kommune må sørge for at vi får rent vann, sier Lars Dagfin Hestnes til Adresseavisen.
En dag i august sto kona til Hestnes og vannet plantene med hageslangen da vannet plutselig sluttet å renne. Da hun tok av pistolen på vannslangen for å se hva som var galt, fikk hun seg en ekkel overraskelse.
- Det var en 20 centimeter lang igle som tettet vannslangen. Det var ikke noe behagelig med tanke på at dette vannet kommer fra samme brønn som drikkevannet vårt, sier Hestnes.
Fem husstander på Hestnes i Hitra kommune er i dag tilknyttet samme private brønn. Deriblant ett gårdsbruk som produserer melk og kjøtt.
Hitra-Frøya har tidligere omtalt saken på sine nettsider.
Les også: Fant uvanlig, blodsugende igle i Trondheim
- Koker i varmtvannstanken
Det er ikke første gang de har funnet levende dyr i drikkevannet. De har funnet både igler, ål og mark i vannet fra den private brønnen. Ikke bare i hageslangen, men også i servanten inne.
- Det verste er å tenke på at disse dyrene kommer seg inn i varmtvannstanken og ligger der og koker. Så bruker vi det samme vannet i etterkant. Det føles ikke særlig bra, sier han og legger til at de heller ikke kan vaske hvite klær i vannet. Da blir de misfarget.
Den siste tiden har ekteparet hentet drikkevann i plastdunker hos datteren, som bor på Melandsjø, for å unngå småkrypene.
Les også: Åtte grunner til å studere vann (Pluss)
Les også: Nå skal morten bort fra Bymarka (Pluss)
Privat brønn
Ikke langt unna, på Småge, er det fem husstander som har hver sin brønn. Der er problemene de samme.
- Vi har vannlopper og forskjellige kryp i vår brønn, skriver Einar Brendboe i en e-post til Adresseavisen. Han har lagt ved bilder av brunt vann full av vannlopper, og en ål som er funnet i et vannrør på Småge gård.
I nesten ti år har en vannkomité, med Lars Dagfin Hestnes i spissen, jobbet for at beboere på strekningen Hopsjø-Risnes-Småge-Hestnes skal tilknyttes et kommunalt vannverk.
- Vi håper vi slipper å ordne med en ny brønn selv, for det vil koste over 50 000 kroner. Det har blitt gjort andre steder på Hitra, men da har det kommet sjøvann inn i den nye brønnen. Det beste for oss er å få vann fra et kommunalt vannverk, sier Hestnes.
For dyrt for kommunen
Saken ble tatt inn i Hovedplan for vannforsyning, perioden 2014 – 2019, men vannkomiteen hadde noen innspill til hovedplanen, og saken ble derfor sendt tilbake til administrasjonen i Hitra kommune.
- Vi skal se på saken på nytt, sier kommunalsjef for drift og eiendom, Ann-Magritt Glørstad.
Per i dag har kommunen ifølge Glørstad verken kapasitet eller økonomi til å legge vannledninger ut til Hestnes eller Småge.
- Vi ønsker å hjelpe alle, og vi jobber for å få til dette på sikt. Men dette arbeidet må settes i sammenheng med andre investeringer vi gjør, og akkurat nå har vi ikke ressurser nok til å komme i mål med dette, sier Glørstad.
I hovedplanen heter det at: «Det er mange vann på Hitra, men få er egnet som drikkevannskilde. Innsjøene i kommunen er små og grunne og har dermed dårlig kapasitet for vannforsyning av ønsket størrelse. Samtidig har innsjøene en dårlig vannkvalitet preget av nedslagsfeltet. Investeringene som er påbegynt for vannforsyningen på Hitra, vil føre til større oppgaver for drift. Dagens bemanning er ikke tilstrekkelig for å følge opp alle pålagte oppgaver».
- Velkjent problem
Mattilsynet bekrefter at drikkevann fra brønn kan være dårlig, og at det er et velkjent problem på Hitra.
- Brønnene kan være åpne, hvilket betyr at både fugler og dyr kan forurense vannet, sier seniorinspektør Kristin Lysø i Mattilsynet, avdeling Trondheim og omland.
Eierne av vannforsyningskilden er ifølge Lysø selv ansvarlig for å sikre vannkilden og forhindre forurensing. Det skilles mellom godkjenningspliktige, ikke godkjenningspliktige og meldepliktige eiere.
Er det over 20 husstander eller 50 personer på én brønn eller annen vannkilde, må vannforsyningssystemet godkjennes av Mattilsynet. Er det under 20 husstander som får vann fra samme vannkilde, er de kun meldepliktige. Da krever Mattilsynet at eierne sender inn et skjema for registrering av vannforsyningssystemet. Er det kun én husstand som bruker brønnen, trenger eierne verken godkjenning eller å sende inn skjema.
- Vi kan gå inn og fatte vedtak i saker der drikkevannet er for dårlig, men vi har mest fokus på de store vannverkene som er godkjenningspliktig. Det har noe med ressurser å gjøre, sier Lysø.
