Det eneste Dagbladet oppnådde med oppslagene om Helga Pedersens lemfeldige omgang med Plan- og bygningsloven, var å vise at også Arbeiderpartiet er for folk flest.

Finnmark er ikke ukjent med at det fiskes med ulovlig maskevidde, men det bruket Dagbladet satte ut var i drøyeste laget. Håpet var selvfølgelig å lande storfisk, men selv ikke krill ville sluppet gjennom. Det ser leserne, eller velgerne som de kalles i disse dager. Derfor slår ukens såkalte avsløring tilbake på avisen. Det er forskjell på kritisk journalistikk og pedanteri.

Men også pedantene har sitt parti. Per-Kristian Foss, som aldri har forsømt å levere inn et skjema i sitt liv, sier til Dagbladet at han trodde regjeringen hadde lært av Haga-saken. Hadde han selv vært statsminister, ville han kalt sammen alle statsrådene til et uformelt møte «og fortalt dem at de måtte ha sitt på det tørre». Kommer Høyre med i regjeringen om en måned, får vi altså statsråder som må ha eget møte for å skjønne såpass.

Per-Kristian Foss satser selvfølgelig på at vi ikke husker hvor indignert han var over behandlingen av Jan P. Syse, som hadde glemt å sende inn noen regnskaper til Brønnøysund. Og hvorfor innkalte ikke Kåre Willoch sine ministre til et lite foredrag om at de ikke måtte tukle med drosjeregningene? Det sitter mennesker også i Høyres regjeringer.

Helga Pedersen hadde ikke alt på det tørre, hun bor tross alt helt i vannkanten. Men for alle andre enn Per-Kristian Foss var det jo åpenbart at hun hadde lært av Åslaug Hagas skjebne. I stedet for å skylde på ektemannen, loven eller det overdrevne kravet om ferdigattester i tide og utide, valgte hun det som i Sverige kalles «att göra en pudel». Hun la seg ned og pistret ydmykt for pressekorpset, som etter kort tid tok den fremstrakte labben, klødde henne bak øret og sa «flink bisk!».

Dessuten hadde hun fått med seg at det gjelder å komme den neste avsløringen i forkjøpet. Onsdag ettermiddag hadde hun fått Dagbladets torsdagsoppslag til såkalt sitatsjekk. Derfor visste hun at på dag to kom det nok en rystende avsløring, nemlig at hun hadde latt venner sove i naustet ved hele tre anledninger siste året. I Dagsnytt 18 onsdag beklaget hun derfor også denne anklagen, som inntil da var ukjent for alle utenfor Dagbladets redaksjon, og demonstrerte at et forkjøpsforsvar kan være like effektivt som et forkjøpsangrep. Mediestrategisk sto Helga Pedersen til laud.

Noe annet ville vært direkte oppsiktsvekkende. To statsråder har måttet forlate Stoltenbergs andre regjering etter mediejakt. Hverken Manuela Ramin Osmundsen eller Åslaug Haga hadde behøvd å trekke seg, om de hadde fått den nødvendige hjelpen fra Statsministerens kontor. Spinnkontroll er et eget fag i informasjonsbransjen, og består ikke i å la en presset statsråd rote seg lenger og lenger inn i bortforklaringer og bagatellisering. Ramin Osmundsen var uerfaren i politikken, og fikk ingen hjelp da hennes uskyldige samtaler med «venninnen fra DDR», Anne Lise Ryel, ble utlagt som noe midt mellom korrupsjon og landssvik. Forhåpentlig fungerte støtteapparatet bedre for Helga Pedersen.

Med hennes profylaktiske beklagelse av at hun ga venner tak over hodet, virket det som om Dagbladet gikk tomme. Kommer det ikke flere meldinger om lovløse tilstander i Vest-Tana, manglende innbetaling av feieavgiften for eksempel, er denne lille høststormen i et vannglass over.

Men til glede for Høyre, som mener at vi bare spiser på skolen og ikke lærer noe, kan vi jo undersøke hvem andre enn regjeringen som har tilegnet seg ny kunnskap etter Haga-saken. Deler av pressekorpset sliter dessverre med forståelsen og bør kanskje ta klassetrinnet om igjen. I stedet for å vurdere om Dagbladet kanskje tok litt hardt i når de trykket store oppmålingskart hvor naust og teltskur var avmerket, satte fire reportere på saken og brukte ordet «ulovlig» i så store og kategoriske bokstaver at man lett kunne komme til å tro at Helga Pedersen hadde vært med på Nokas-ranet, valgte både NRK og flere nettaviser å gjøre den manglende ferdigattesten til onsdagens store sak. NRKs samfunnsredaktør, Kyrre Nakkim, gjorde riktignok sitt beste for å få proporsjonene på plass. Han sa tidlig at dette virket som en liten sak. Men det faktum at han måtte gjenta analysen i program etter program utover dagen, demonstrerte at han talte for delvis døve ører. Den ene programlederen bryr seg ikke om hva som blir sagt i det andre programmet. For slik fungerer det såkalte drevet: De redaksjonene som ikke har avsløringen, forsøker fortvilet å henge seg på, i frykt for at dette er Den Store Saken, den neste Dreyfus-skandalen. Når Peer bruker de voldsomme ordene, er det ingen som lytter til mor Åses korreks: «–Det er dét som du har gjort, løyet alt så vilt og stort».

Den manglende ferdigattesten var en peccadillo, som ikke er en tapasrett, men en småsynd, en liten forgåelse som nok bør påtales, men som ikke fører til evig fortapelse.

Dagbladets reporter Tore Bergsaker går igjen i Haga- og Pedersen-avsløringene. Det kan virke som han har opparbeidet seg en skarp kompetanse i å lese kommunale dokumenter, og måle offentlige liv mot de paragrafene som politikerne selv har vedtatt. Det er ingenting galt i å måle liv mot lære, men det gjelder å bruke rett målestokk.

Følg på twitter.com/svelle

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Foto: JanO.
Folk flest: Det eneste Dagbladet oppnådde med oppslagene om Helga Pedersens lemfeldige omgang med Plan- og bygningsloven, var å vise at også Arbeiderpartiet er for folk flest. Foto: Kallestad, Gorm
Sven Egil Omdal. Gjesteskribent Foto: Jon Ingemundsen