Det satte dype spor i norsk åndsliv.
Endret: 08.03.2010 kl. 14:08
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim ble stiftet i 1760, og er dermed Norges eldste vitenskapelige institusjon.
Helt til universitetet i Christiania åpnet i 1813 var det også landets eneste.
Feirer jubileum
250-årsjubileet feires hele uka med en rekke kulturarrangementer, forelesninger, prisutdelinger og utstillinger.
Kong Harald, DKNVS’ protektor, kommer fredag denne uka for å avduke et monument og åpne museets jubileumsutstilling.
Kongen er Selskabets høye beskytter. Det har norske, norsk-svenske og norsk-danske konger vært siden 1767.
Tre lærde
At landets første vitenskapelige institusjon havnet i en liten by nord for Dovre skyldes et møte mellom tre innflyttere: Biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schöning og historiker Peter Friedrich Suhm.
Inspirert av opplysningstidens idealer gikk de sammen og dannet en forening som skulle fremme vitenskapelig aktivitet og spre kunnskap og opplysning.
Møtet var et lykketreff, ifølge lyriker, matematiker og fagbokforfatter Arild Stubhaug. Han har skrevet Videnskabsselskabet historie.
Primus motor
Biskop Gunnerus var selskapets primus motor, og la selv mye av grunnlaget for selskapets samlinger av planter, dyr, fugler og gamle gjenstander.
Hans bispedømme strakte seg fra Dovre til grensa mot Russland. Også lokale prester ble engasjert i innsamlings- og registreringsarbeid.
Rikt borgerskap
Penger er en annen viktig grunn til at Videnskabsselskabet i Trondheim ble en tung vitenskapelig institusjon.
I 1760 hadde Trondheim bare 7.000 innbyggere. Men byen hadde et blomstrende næringsliv og velstående borgerskap med handelsbånd til europeiske storbyer. Selskabet fikk flere store donasjoner fra byens rikfolk.
I tillegg til å bygge opp store naturvitenskapelige samlinger og et betydelig bibliotek, kunne derfor Selskabet fungere som et slags forskningsråd. Det finansierte både vitenskapelige publisering og forskningsarbeider.
Hjalp Ivar Aasen
Kanskje hadde vi ikke hatt et nynorsk skriftspråk i Norge uten DKNVS. Fra 1841 til 1850 fikk dikteren og språkforskeren Ivar Aasen årlige bidrag på fra 120 til 200 spesidaler fra Selskabet til sine reiser rundt om i landet for å studere dialekter.
Zoologen og havforskeren Michael Sars og den tyske filosofen Arthur Schopenhauer var blant mange andre som fikk støtte fra Selskabet.
Vitenskapsakademi
Selskabet ble på 1900-tallet delt i et museum og et vitenskapsakademi. Museet ble i 1984 en del av Universitetet i Trondheim, og staten overtok både samlingene, biblioteket og alle bygningene.
Men Selskabet satt fremdeles på betydelige fonds- og legatmidler som ikke kunne overføres til staten. DKNVS er nå organisert både som vitenskapsakademi og som stiftelse som skal fremme kunnskapsformidling og forskning.
Tverrfaglig
Generalsekretær Kristian Overskaug i DKNVS ser ingen grunn til at 250-åringen skal pensjonere seg. Snarere tvert om.
– Universitetene klager over mangelen på tverrfaglige arenaer. Vi er nettopp en slik arena. I tillegg er vi en uavhengig og ubyråkratisk kilde til finansiering av forskningsprosjekter, og kan være en viktig fødselshjelper for unge forskere. Dermed fyller vi en viktig nisje, sier Overskaug.
I tillegg spiller DKNVS en sentral rolle i kunnskaps- og forskningsformidling, særlig rettet mot skolebarn.
– Vi kan skryte av 3.000 arrangementer og tilbud siden 1997, sier Overskaug, men tar seg i det: skryting er i strid med statuttene, der det heter at Selskabet skal virke for folk, uten å framheve seg selv.
Den paragrafen i statuttene blir nok tolket litt romslig under jubileumsfeiringen.
