Fortsatt er bare rundt 400 av de ansatte i politidistriktet utdannet politi. Det betyr at politikraften ikke er økt siden 2004, mener politimester Nils Kristian Moe.

Økte budsjetter

Budsjettet for Sør-Trøndelag politidistrikt økte fra 294 millioner kroner i 2005 til 444 millioner kroner i 2012. I samme periode økte antall årsverk fra 512 til 583 - men styrken på 400 politifolk har vært konstant i samme perioden. Det er denne som utgjør stammen i beredskapen.

Budsjettveksten er i hovedsak brukt til tunge investeringer, økte lønns- og driftskostnader, og nye sivile stillinger til nye arbeidsoppgaver som politiet er pålagt:

Namsfogdens tidligere virksomhet er lagt under politiet. Det er opprettet et barnehus under politiets ansvar. Den sivile rettspleien er styrket. Det er ansatt flere arrestforvarere.

Advarer om manglende beredskap

I alle år siden 2004 har Politiet i Sør-Trøndelag varslet Politidirektoratet om at manglende ressurser reduserer politiets beredskapsevne.

– Vi har sendt den samme dokumentasjon og påpekninger i alle år, men har ikke fått noe klart svar, sier politimester Nils Kristian Moe, som i dag samler han lederne i politidistriktet for å diskutere sentrale mål for 2013, blant annet på beredskap.

Politiet i Sør-Trøndelag har, i forbindelse med årlige disponeringssamtaler med Politidirektoratet, gjennom flere år påpekt mangler ved beredskapen og politiets operative evne. I alle disse rapportene har politiet bedt om økte ressurser for å kunne ansette flere polititjenestemenn.

Uten effekt.

- Ikke satt på prøve

Administrasjonssjef ved Sør-Trøndelag politidistrikt, Gunnar Smeby, sier det ikke har manglet på advarsler fra ledelsen på politihuset i Trondheim.

– Men til slutt blir det vel slik at man ikke lenger roper like høyt. Vi har løst våre oppgaver i alle disse årene, men vi er heldigvis ikke blitt satt på prøve for å løse de aller verste scenariene. Vi har prøvd å påpeke at dersom noe meget alvorlig skjer, så har vi ikke evne til å takle det, sier Smeby.

Allerede i november 2004, i forbindelse med PODs fordeling av ressurser til landets politidistrikt året etter, beskrev politimesteren i Sør-Trøndelag tilstanden for Utrykningsenheten som vesentlig forringet. Utrykningsenheten (UEH), også kalt politiets lokale spesialstyrke, utgjør den lokale spydspissen i beredskapen opp mot skarpe situasjoner i regionen.

«Nede på et minimum»

«Den operative status til UEH er vesentlig forringet siden det ikke har vært rom for tilstrekkelig kursing i 2003. På sikt vil denne ressurssituasjonen i stor grad redusere evnen til å løse og håndtere alvorlige hendelser,» skrev Sør-Trøndelag politidistrikt i forbindelse med drøftinger med direktoratet før budsjettåret 2005.

Samtidig viste politimesteren til økningen av væpnede ran på Østlandet, og pekte på at slik organisert kriminalitet også kan skje i andre politidistrikt. Det ble bedt om flere stillinger til operativt politiarbeid. Rapporten konkluderte med at ressurssituasjonen i Sør-Trøndelag kan ha redusert sikkerheten.

Før budsjettet i 2006 skrev politimesteren at de gjennom 2005 opplevde en reduksjon i antall operative personell, og at dette var en uønsket situasjon, særlig for sentrum politidistrikt i og med at den operative evnen ble redusert. Før budsjettbehandlingen i 2007 var situasjonen så kritisk, i følge politidistriktet, at politimesteren varslet Politidirektoratet om at Sør-Trøndelag var nede på minimumsbemanning:

«Med minimumsbemanning vil distriktets operative evne og beredskap være sterkt svekket og dette vil ha konsekvenser for vår evne til kriminalitetsbekjempelse.»

Året etter ble advarslene gjentatt i litt andre ordelag:

«Ressurssituasjonen i politidistriktet kan gi grunnlag for bekymring med tanke på den langsiktige utviklingen i vår evne til å løse beredskapen.»

Det ble pekt på at Sør-Trøndelag trengte en balanse mellom økte midler til bemanning, og til investeringer. «Med den budsjettrammen som er gitt til vår rådighet, er det for lite av begge deler,» het det i rapporten som ble sendt Politidirektoratet.

– Må ha minst 120 nye

I rapporten «Politiet mot 2020» som er laget av Politidirektoratet, sies det hvor mye politi det skal være i Norge i årene som kommer. Målet er minimum to politiårsverk per 1000 innbygger.

Politimesteren i Sør-Trøndelag tar høyde for at behovet er større i belastede miljøer på Østlandet, og at en del av den planlagte politiveksten må tilfalle Kripos og Økokrim. Det riktige nivået for Sør-Trøndelag bør være 1,8 politiårsverk per 1000 innbygger, mener Moe.

I dag er dette tallet 1,4.

– For å nå målet om 1,8 politiårsverk per 1000 innbygger i 2020, må vi ha 120 nye politistillinger i Sør-Trøndelag i forhold til dagens befolkningsgrunnlag. Samtidig vet vi at befolkningstallet øker kraftig, spesielt i Trondheim, sier politimester Nils Kristian Moe.

Moe sier han flere ganger har påpekt overfor Politidirektoratet at Sør-Trøndelag politidistrikt kommer dårligere ut enn sammenlignbare distrikt når midlene fordeles. (Se faktaramme for politidekning i alle politidistrikt).

- Må tåle debatt

22. juli-kommisjonen mener spørsmålet om beredskap i hovedsak ikke er knyttet til manglende ressurser, og etterlyste i sin rapport grunnleggende endringer i holdninger, lederskap og kultur når det gjelder evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser.

Det pekes på mangelfull evne til å samhandle, dårlig utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og politiledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater.

– Vi må tåle en debatt om hvordan vi bruker ressursene våre, men politijobben, uansett teknologisk utvikling, er en arbeidsintensiv virksomhet. Det er patruljene som gjør jobben. sier Moe.

– Når noe skjer kan vi ikke sende en tekstmelding for å få løst jobben. Skal du løse et oppdrag må en patrulje rykke ut og være på stedet der det skjer. Mitt mål er at vi skal klare begge deler, både beredskap og ordinær tjeneste, og jeg må ta ansvaret for bruken av ressursene i Sør-Trøndelag.