- Urinprøver er feil virkemiddel for å få elever til å slutte med rus, sier Kjetil Røttereng, fungerende leder ved Stavne gård.
Endret: 12.03.2007 kl. 07:39
Røttereng mener det er en skremmende trend at flere videregående skoler i
Sør-Trøndelag åpner for å ta urinprøver av rusmistenkte elever. Etter å ha
arbeidet med unge rusbrukere i 20 år, har han prøvd ulike metoder for å få
ungdommene på fote, deriblant testing og sanksjoner.
- Bidrar til frafall
- Det fungerte ikke. Slike metoder gjør at ungdommene straks defineres på
utsiden av samfunnet, sier Røttereng. Han er spesielt kritisk til tiltaket i
lys av at hver femte elev dropper ut av videregående skole.
- Dette kan være første skritt mot frafall. Kontraktene som inngås innebærer
jevnlige kontroller. Når kontraktsbrudd svares med utvisning, kan det virke
ødeleggende for ungdommene.
- Hvordan da?
- De
får bekreftet bildet av seg selv som tapere. Mange har allerede dårlig
selvtillit, og slike sanksjoner kan forsterke mindreverdighetsfølelsen.
Ved Brundalen videregående skole har elevrådsleder Helle Berg Olsen og
assisterende rektor Arne Øiaas tidligere uttalt at elevene det gjelder ikke
vil bli stigmatisert, ettersom urinprøvene skjer i diskresjon. Det har
Røttereng liten tro på.
- Det er veldig vanskelig å
unngå stempling av dem det gjelder. Sånt blir fort kjent blant medelever og
deres foreldre.
Etterlyser individuelle tiltak
Han mener skolen bør fokusere mer på individuelle tiltak.
- Å behandle alle likt er det samme som å behandle mange feil. Skolene må
snakke med elevene, oppnå tillit og dialog. De må se utover skolehverdagen
og undersøke bakenforliggende årsaker. En 16-åring som røyker hasj kan ha
sosiale problemer på fritiden og i hjemmet. Hvor lurt er det da å
sanksjonere disse elevene? spør Røttereng.
