Etter at gjennomsnittsmåling av fart, såkalt streknings-ATK, ble innført i Helltunnelen har hastigheten gjennom tunnelen blitt redusert med 2,6 km/t.

Før målingene ble innført var gjennomsnittsfarten gjennom tunnelen 77,9 km/t, mens man etter innføringen er nede på 75,3 km/t. Dette medfører en redusert ulykkesrisiko på 11,4 prosent.

Det man imidlertid ser er at andelen som kjører over fartsgrensen reduseres veldig. Før innføringen av fotoboksene kjørte 30 prosent av de som kjørte gjennom tunnelen over fartsgrensen. Etter innføringen er tallet kun ti prosent.

- Dette er et typisk resultat av streknings-ATK, sier sjefingeniør Arild Ragnøy i Statens vegvesen til adressa.no.

Han mener fotobokser er noe av det mest effektive for å få ned farten.

- Da har man en faktura som ris bak speilet, konkluderer han.

Redder liv

Tallene kommer frem i en analyse som Statens vegvesen har gjort av effekten som fotobokser i tunneler har på fart og sikkerhet. De konkluderer i rapporten med at strekningsmåling med fotobokser redder liv.

- Ikke bare synker gjennomsnittsfarten, men de høye hastigheten er nesten borte i tunneler med slikt utstyr, sier sjefingeniør Ragnøy i en pressemelding.

Allerede etter fire måneder med gjennomsnittsmåling merket man en nedgang i hastigheter i tunnelen.

Lavest reduksjon

Av de fire tunnelene som er gjennomgått i undersøkelsen er det imidlertid Helltunnelen som har lavest reduksjon både i fart og risiko. Hvalertunnelen i Østfold har størst nedgang i fart og risiko for ulykker.

- Dette er rett og slett fordi farten i Helltunnelen ikke var så høy før målingene startet. Med lav reduksjon i fart får man også lav reduksjon i risiko, sier Ragnøy.

Flere fotobokser kommer

Dette er den første undersøkelsen som er gjort på om streknings-ATK faktisk virker. I rapporten pekes det blant annet på at ulykker i tunneler kan gå virkelig galt, og at det derfor er viktig å redusere risikoen.

- Resultatene i analysen gjør at vi helt klart kommer til å få flere ATK-er. Det er et attraktivt og sterkt trafikksikkerhetstiltak som står høyt i kurs hos alle som driver med trafikksikkerhet, understreker Ragnøy.

Faren som ulykker i tunneler utgjør er også bakgrunnen for at det tirsdag ble kjent at det skal brukes 400 millioner på å sikre tunneler i trøndelagsfylkene. Storbrannen i Gudvangatunnelen på E16 i august er et eksempel på denne risikoen.

I dag er det streknings-ATK på 16 strekninger i Norge. Åtte av disse er i tunneler.

Farten og risikoen i Helltunnelen er redusert med streknings-ATK. Arkivfoto. Foto: Kjell A.Olsen