Dette er noen av påstandene som Norsk Kyllings advokat Stoler du på matmerkingen? Ja Nei Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Stoler du på matmerkingen? Ja 17% Nei 83% Du har allerede stemt 2739 stemmer er mente å føre bevis for under andre dag av avskjedssaken som tidligere kvalitetssjef Frank Vidar Harstad har anlagt mot sin tidligere arbeidsgiver.

Arbeidsrettssaken i Trondheim gir et enestående innsyn i bedriften på Støren som er blitt et milliardforetagende med 320 ansatte. For å vinne frem i arbeidsretten, må Norsk Kyllings nåværende ledelse brette ut alt de mener var galt mens kvalitetssjefen satt ved roret sammen med gründeren Agnar Østhus. Det er ikke pent det som nå kommer frem. Intetanende forbrukere som har kjøpt produkter med et annet innhold enn det varedeklarasjonen viser, har betalt mye av prisen.

– Frank Vidar Harstad er ansvarlig for massive regelbrudd ved driften av Norsk Kylling, og dette gjelder særlig forhold som har med matvaresikkerhet å gjøre, sa Norsk Kyllings advokat Jan Fougner. Sammen med advokatfullmektig Mina Hoff fra advokatfirmaet Wiersholm forsøkte de å føre bevis for at Harstad systematisk og over tid hadde begått grove pliktbrudd. Når han ikke godtok å fratre frivillig, var ikke avskjed til å unngå, mente de.

Dårlig kjøtt

Fougner sa det ikke holdt at Harstad fraskrev seg ansvar ved å skylde på daglig leder og styreleder. Han viste til at det tilhørte Harstads arbedsoppgaver å «sikre at kvaliteten på produktene tilfredsstiller mattrygghet.»

Sentralt i saken står bruken av mekanisk utbeinet kjøtt, såkalt MUK. Dette er kjøtt som fremkommer ved mekanisk atskillelse av kjøtt fra knokler og skrog etter at det er utbeinet manuelt. Dette er kjøtt av dårligere kvalitet, og som har større bakterieinnhold og mindre holdbarhet enn annet kjøtt. Produsentene er pålagt av myndighetene å merke at et produkt inneholder denne type kjøtt. MUK-kjøttet utvinnes ved at man kjører det gjennom en separeringsmaskin. Ved Norsk Kylling skjedde dette ved at man kjørte skrotten to ganger i maskinen – en gang med lavtrykk og en gang med høytrykk. Kjøtt utvunnet med lavtrykk definerte Harstad og Norsk Kylling med en annen betegnelse enn MUK – noe Mattilsynet var uenige i.

Kalte det noe annet

Harstad aksepterte ikke Mattilsynets argumenter. MUK ble brukt i pølse, men også i kjøttdeig som ikke var varmet. Norsk Kylling fikk mange reklamasjoner på kjøttdeig i denne perioden, og det kom også melding om at personer var blitt syke.

Remas policy var å ikke bruke MUK. De betraktet dette som et kvalitetsstempel, og det ble kommunisert til media og forbrukere. Rema tillot ikke bruk av MUK, men Norsk Kylling løste dette ved å kalle det noe annet.

– Harstad sørget for at produkter systematisk ble feildeklarert, sa advokat Jan Fougner. Det var de samme råstoffene i Remas produkter som de som ble levert til andre kjeder og som var merket med MUK-innhold.

Feil innstilt vekt

Advokatene mente å føre bevis for at Bunnpris, Den Stolte Hane og et stort antall private forbrukere som hadde reklamert på kyllingprodukter, ble feilinformert når de henvendte seg til kvalitetssjefen ved Norsk Kylling.

Vekta som veide inn kylling hos Norsk Kylling skal ha vært bevisst feil innstilt slik at den gjennomsnittlig skulle vise to prosent mindre enn reell vekt. Dette skal ha vært en langvarig praksis, og ført til uriktig oppgjør til kyllingprodusentene. Et vitne vil bli hørt om dette forholdet senere i rettssaken.

– Dette betyr i så fall at kyllingprodusentene fikk for lite betalt, og at dette kan dreie seg om bedrageri i millionklassen, repliserte rettens administrator Rune Lium.

Harske pølser

Den tidligere ledelsen ved Norsk Kylling hevder at dette er et kjølefradrag (veiing av kjøttet avkjølt) og at dette er i samsvar med bransjepraksis. Advokatfullmektig Mina Hoff avviste dette og sa det ikke er grunnlag for et slikt trekk i vekten. Vekten er forøvrig nullstilt etter at det kom ny daglig leder 1. oktober i fjor.

Advokatene la frem dokumenter som viste at det under Frank Vidar Harstads ledelse, ble brukt gamle råvarer i blant annet pølser.

Produksjon med opp til fem år gamle råvarer fortsatte i 2011 og 2012, også etter at Rema tok over som eiere. Dette skal ha vært Harstads ansvar fordi han skal ha pålagt medarbeidere å bruke de innfrosne råvarene.

– Stopp lyvingen!

Forbrukere meldte om harsk smak, beinrester i pakkene og sterk lukt . Det var en produksjon ute av kontroll. Til slutt fikk en pølsemaker i produksjonen på Støren nok. Han skrev i en mail til styreleder: – Stopp lyvingen!

Saken fortsetter i dag med partsforklaring fra Frank Vidar Harstad, og senere i uken med høring av vitner. Saken vil ikke bli avsluttet før ut i neste uke.