Regionleder for Norges miljøvernforbund i Midt-Norge, Arne Hansen, har sett på statistikken for Nidelva og Gaula, og er skremt av utviklingen.

- Statkraft har plikt til å sette ut 7500 laksesmolt i Nidelven hvert år som kompensasjon for skadene kraftutbyggingen gjør på elven. Disse er merket, og kan derfor måles når de kommer igjen. Under målingene i fjor fant man igjen 18 av de 7500, i år bare åtte. Det betyr at dødeligheten i havet er over 99 prosent, noe som er langt over normalen, sier Hansen.

Han frykter at trenden går mot stengte elver i Midt-Norge.

- I Hardangerfjorden ser vi allerede at de fleste elvene er stengt. Vi mener Trondheimsfjorden er på vei dit. I Hardangerfjorden tar ikke bestanden seg opp. Ekspanderer oppdrettsnæringen slik som de gjør i dag, er det slutt på laksefisket i Norge, hevder han.

KRONIKK: Gytelaksen må trygges

Mindre fisk i fjorden

Statistikk fra Trondheim og omland fiskeadministrasjon (Tofa) viser at både antallet fisk og antall tonn fanget fisk har gått ned de siste to årene. Spesielt har nedgangen vært stor i år (se faktaboks).

- I fjor ble det tatt over 4,7 tonn laks i Nidelva, mens fangsten i år endte på rundt to tonn. Det er mange feilkilder når man teller hvor stor andel av den utsatte smolten som kommer tilbake til elva som laks, men vi er enige i at tallet er veldig lavt, og langt lavere enn tidligere år. Det har rett og slett vært dårlig innsig av laks til Nidelva i år, forteller daglig leder i Tofa, Tor Bjørklund Larsen.

Og det er ikke bare i Nidelva det har vært dårlig fangst i år. I Gaula er fangsten mer enn halvert fra i fjor, den er også nær halvert i Stjørdalselva. Også i Orkla har fangsttallene gått betydelig ned (se faktaboks). Seniorforsker Peder Fiske i Norsk institutt for naturforskning (Nina) bekrefter at innsiget av laks har vært ekstra dårlig i Trondheimsfjorden i år.

- Det er ikke bare i Trondheimsfjorden at laksesesongen har vært relativt dårlig. Men den har nok vært relativt sett dårligere enn i mange andre områder, noe som kan tyde på at det er lokale forhold som gir større dødlighet i sjøen, sier Fiske.

Skylder på «lusebelte»

Hansen mener at grunnen til at færre laks kommer inn til elvene, er det såkalte «lusebeltet» utenfor oppdrettskommunene Hitra og Frøya.

- All laks må svømme forbi disse anleggene når de skal inn og ut av fjorden, og der blir de møtt med lus og laksesykdommer. Det er mellom 93 og 95 prosent dødelighet naturlig på laksesmolten, men lusebeltet tar knekken på smolten som vanligvis ville ha overlevd, sier Hansen.

Tofa deler Hansens bekymring.

- Det at lakselusen kan være bestandsregulerende for villaksbestanden har forskningen fått klare indikasjoner på. Lusebeltet er reelt, og det er nok til å skape bekymring, sier Larsen.

Fiske mener også at lus kan være en medvirkende årsak til dødeligheten.

- Havforskningsinstituttet har gjort en risikovurdering som er basert smoltundersøkelser utenfor Trondheimsfjorden. Denne viser høye luseverdier i 2011 og 2012, så det stemmer godt med at disse årgangene har hatt dårlig overlevelse. Men jeg har ikke harde fakta som kan bekrefte at dette er hovedårsaken. Det kan også tyde på at det har vært dårlig tilgang på næring i sjøen, og det kan ha vært en oppblomstring av predatorer som spiser smolt, sier Fiske.

Krever lukkede anlegg

Hansen har selv vært laksefisker i flere tiår. Han mener at oppdrettsnæringen må ta ansvar og at eneste som kan redde laksefisket og villaksen, er at oppdrettsnæringen går over til lukkede merder.

- Det er så ille at nå krever vi at oppdrettsindustrien tar sitt ansvar, det går ikke lenger. Vi forlanger at oppdrettsnæringen går inn i lukkede anlegg, sier Hansen.