- UFO-mysteriet løst i Hessdalen

Lysfenomenene i Hessdalen skyldes ikke besøk av «små grønne menn».

Saken oppdateres.

Etter mange års innsats avdekker forskere hemmeligheten. Prosessene bak de merkelige lysfenomenene i Hessdalen kan nesten til forveksling ligne på de såkalte pulsarene - nøytronstjernene - langt ute i verdens-rommet.

Du kan bare glemme alt snakk om Ufoer og bygdetullinger i Hessdalen. Det som ekteparet Åge og Marry Moe for første gang observerte hjemme fra kjøkkenvinduet en høstkveld i 1982 var slett ikke fantasi. Nå er norske og italienske forskerne og astrofysikere i ferd med å avdekke den utrolige forklaringen på det som i seriøse vitenskapelige kretser har fått navnet «The Hessdalen Phenomenon».

- Likhetstrekk med pulsarer

- Vi vet nå at lysfenomenet oppstår i en forbrenningsprosess, der hoveddelen består av oksygen og nitrogen, og vi har gjort beregninger som viser at også grunnstoffet natrium finnes med i prosessen. Dette er med andre ord et fysisk fenomen - og det merkelige er at det som skjer på mange måter både minner om prosessene rundt de såkalte pulsarene (nøytronstjerner) og de svarte hullene langt ute i verdensrommet. Men her i Hessdalen skjer dette rett over hodene på oss, bare noen få hundre meter over bakken. En forenklet beskrivelsen av fenomenet er at vi har å gjøre med en type «ministjerner», hvor grunnstoff forbrenner i vår egen atmosfære.

Det sier professor Bjørn Gitle Hauge ved Høgskolen i Østfold, som gjennom flere år har arbeidet intenst med å finne ut av Hessdalsfenomenet, blant annet gjennom et årelangt samarbeid med den italienske astrofysikeren Jader Monari fra Istitutto Radioastronomia di Bologna. Han forteller at fenomentet i Hessdalen er mer utbredt enn de først trodde, og at det også opptrer uten at man kan observere lys hver gang.

Grunnstoff i brann

Det er radioastronomi og bruk av en meget følsom radar som har gjort det mulig å fastslå dette. Forskerne benytter nemlig de samme metodene som astrofysikerne har til rådighet når det beregner hvilke stoffer stjernene langt ute i verdensrommet er sammensatt av, og hvilke prosesser som foregår der.

- Når et grunnstoff brenner, avsetter det et «fingeravtrykk» som kan spores ved hjelp av såkalt optisk spektralanalyse, ved at vi tar lyset fra forbrenningen gjennom et prisme og ser hvor det plasserer seg i den «regnbuen» som oppstår på den andre siden.

Ved hjelp av datamaskiner kan vi deretter analysere dette lysspekteret og si hva slags grunnstoff som brenner, og her i

Hessdalen har vi nå funnet ut at grunnstoffet natrium er med i forbrenningsprosessen, hvor hoveddelen er oksygen og nitrogen, sier Gitle Hauge.

Hva utløser fenomenet?

Et av de store spørsmålene som forskerne står overfor, er hvordan de skal finne forklaringene på at «noe» i Hessdalen tenner prosessen. Hva utløser fenomenet, og hvor finnes energikilden som holder The Hessdalen Phenomenon (THP) i live? Kanskje ligger svaret i berggrunnen, i form av høyreaktive stoffer som kan finnes i spesielle former nettopp i Hessdalen. Området er kjent for et svært rikholdig utvalg av mineraler og metaller, og Gitle Hauge beskriver hele dalen som et gigantisk «kjemilaboratorium» i så måte.

- Akkurat nå er vi i ferd med å finne det riktige «vinduet» for å studere nettopp dette nærmere. Vi har data som viser at lysfenomenet reflekterer elektromagnetiske bølger (radar), og vi har vært her i Hessdalen for å montere nytt radarutstyr og oppgradere overvåkningssystemene slik at vi får flest mulige observasjonsdata å arbeide videre med, sier astrofysiker Jader Monari.

Han forteller at de ser etter lyskildens såkalte spektralintensitet, bl.a. ved å analysere hvordan fenomenet reflekterer radarsignalene. Det har gitt gode muligheter til å lære mer om fenomenet, men fortsatt er forskerne på et nivå som krever at de nå går så bredt som mulig ut.

Vil ha mest mulig data

Monaris kollega, Dodmenico Calliende, forteller at man akkurat nå arbeider med å søke etter mer informasjon ved hjelp av de aller laveste frekvensene i det optiske «vinduet», for å finne ut mer om hvilke stoffer «ministjernene» i Hessdalen består av.

- Ennå er vi på mange måter i startgropa med dette arbeidet, og derfor er det om å gjøre for oss å samle flest mulige data for å komme videre. Det er første gang vi har etablert en vitenskapelig stasjon for å studere dette fenomenet, og parallelt med datainnsamlingen arbeider vi også med å utvikle nye instrumenter, i tillegg til at vi arbeider med å etablere en grundig teori for hva som egentlig skjer. Den kanskje største utfordringen akkurat nå, er å finne ut hvor vi skal se, når vi skal se, og ikke minst med hva vi skal se, sier Domenico Calliende.

Presenterer resultater i høst

Bjørn Gitle Hauge forteller at de forskningsresultatene som nå foreligger fra Hessdalen skal presenterer under et internasjonalt vitenskapelig seminar på Røros i august. Her rettes oppmerksomheten først og fremst mot funnet av grunnstoff som brenner, og Gitle Hauge hevder at disse resultatene vil løfte hele arbeidet opp til et nytt nivå.

(Foto: GEIR TØNSET)

Foto: GEIR TØNSET

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?