De siste fem årene har politiet i Sør-Trøndelag henlagt straffbare forhold for 181 personer på grunn av tvil om tilregnelighet.
23 av disse er gjengangerkriminelle.
– Har vi vært i tvil om strafferettslig tilregnelighet, har vi ofte henlagt sakene. Mange har da bare fortsatt med å begå nye straffbare forhold. Det har vært et problem, sier politiinspektør Alf Rune Nilsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
Følger ni kriminelle tett
I fellesskap skal nå politiet og helsevesenet gjøre noe med problemet gjennom det såkalte Mas-prosjektet (mellom alle stoler) i Trondheim, Oslo og Bergen. Pilotprosjektet som skal sørge for at denne lille gruppen lovbrytere blir tatt bedre hånd om, er finansiert av Helsedirektoratet.
Selv om målgruppen for prosjektet er utilregnelige lovbrytere, kan de ikke dømmes til tvungent psykisk helsevern, fordi de straffbare forholdene de begår ikke er alvorlige nok.
– De begår likevel vedvarende og samfunnsskadelig eller plagsom kriminalitet. Jeg har nå en liste på ni personer fra 26 til 70 år som vi skal følge ekstra tett. Av disse er det tre personer som er spesielt aktive. De driver med vinningskriminalitet, narkotika, trusler og plagsom adferd. Utvalgskriteriene i prosjektet er at de straffbare forholdene har en viss frekvens, intensitet og det må være nødvendig å reagere for å verne samfunnet, sier Nilsen, som er Mas-ansvarlig ved Sør-Trøndelag politidistrikt.
Jobber sammen med Brøset
Politidistriktets kontakt med helsevesenet rundt denne gruppen kriminelle, blir nå mer systematisert. Nilsen kommer til å jobbe opp mot Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og vil oftere enn før be om å få gjennomført primærpsykiatriske undersøkelser.
– Er personen frisk, må vedkommende ta sin straff. Er vedkommende psykisk syk, må helsevesenet bidra med å finne et opplegg. Tvangsinnleggelser har politiet benyttet seg lite av de siste årene. Det vil også bli brukt mer i dette prosjektet, når det er nødvendig, sier Nilsen.
Bruker dagens lovverk
I 2010 foreslo Justisdepartementet en ny særreaksjon på tidsbegrenset tvungent opphold i psykiatrien for denne gruppen lovbrytere. Dette ble sendt ut på høring, men mange var skeptiske, og mente en lovendring var unødvendig. Det endte derfor med prosjektet «Mellom alle stoler».
– Vårt utgangspunkt er at mulighetene i dagens lovverk ikke er benyttet fullt ut. Prosjektet skal finne ut om vi vil få ned kriminaliteten for denne gruppen hvis vi bruker det lovverket vi har til rådighet, sier psykiatriprofessor Kirsten Rasmussen. Hun er er lokalt ansvarlig for Mas-prosjektet ved kompetansesenteret på Brøset.
I tillegg til å bistå politiet med å avklare tilgjengelighetsspørsmål, skal også kompetansesenteret koble på andre tilgjengelige ressurser, blant annet tilbud i kommunene og ACT-team (aktivt oppsøkende behandling).
– Mange trenger hjelp på flere nivå, ikke bare for sin psykiske lidelse. Men også med å skaffe bolig og sysselsetting, forklarer Rasmussen.
Hvis psykiatrien mener at en person innenfor prosjektet er frisk nok til å skrives ut fra psykiatrisk sykehus, skal politiet få mulighet til å motsette seg dette, opplyser professoren.
– Sier politiet «dette godtar vi ikke», så må sykehuset gå en runde til og foreta en grundigere vurdering, sier Rasmussen.
Pilotprosjektet har i første omgang en varighet på to år.
– Dette prosjektet er en vinn-vinn-situasjon for både helsevesenet, politiet, befolkningen og ikke minst de som skal få hjelp, sier Roger Almvik, forskningsleder ved kompetansesenteret på Brøset.
