Ser man alle tiltakene under ett, så kommer bare én av fem seg i vanlig jobb etter tiltak i en attføringsbedrift, viser en ny bransjerapport.
– For få kommer seg i arbeid, og vi får ikke nok ut av alle milliardene vi bruker på arbeidsmarkedstiltak. Derfor kan ikke skjermet sektor lenger ha «monopol» på å levere alle løsningene som de leverer i dag. Flere aktører må kunne delta, og jeg vil derfor at en større andel av tjenestene skal settes ut på anbud så flere kan tilby innovative løsninger, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).
I dag er avtalen at en del av pengepotten til Nav skal brukes til skjermet sektor. Det gjelder omtrent halve budsjettet som brukes på forhåndsgodkjente avtaler. Resten av pengene fordeles blant annet etter anbudsprinsipp. Eriksson vil altså ha flere aktører enn de tradisjonelle attføringsbedriftene, og viser blant annet til det som skjer innen sosialt entreprenørskap, idealistiske stiftelser og diverse private tiltak.
– Hovedmålet med Nav-reformen var å få flere i jobb. Det har vi ikke lyktes med. Da må vi tenke nytt. Attføringsbedriftene må regne med økt konkurranse om tiltakene for dem som skal tilbake til ordinært arbeidsliv, sier statsråden.
Nav skal under lupen
Robert Eriksson fikk råd fra Nav-brukere
Mer ut på anbud
Denne uken skrev Adresseavisen om Lise Connelly (36), diplomøkonom og master i psykologi. Etter en lang og vanskelig Nav-prosess, der hun blant annet måtte trykke t-skjorter i en skjermet bedrift, er hun nedbrutt. Arbeidslivsforsker Øystein Spjelkavik er svært kritisk til Navs bruk av skjermede bedrifter, og mener de brukes så mye fordi Nav har «behov for å kvitte seg med brukerne et sted». Han mener man må bruke det ordinære arbeidslivet mer. Ifølge ham er ikke aktører innen skjermet sektor alltid så positive til hans budskap:
– De har grunn til å være nervøse, for dette handler om økonomi.
Nå kan det se ut som om statsråd Robert Eriksson tenker i delvis samme bane som forskeren:
– Går en for stor del av potten i dag direkte til skjermet sektor?
– Ja, mer skal ut på anbud. Men vi har fortsatt god bruk for skjermet sektor. Attføringsbedriftene skal fortsatt være en viktig og stor aktør. De har en unik kunnskap som de bruker godt, men de må bruke den i enda større grad rettet inn mot det ordinære arbeidslivet. Deres kompetanse i kombinasjon med plassering i ordinære bedrifter er svært viktig for å trygge overgangen til vanlige jobber. Men vi må slutte å spesialbehandle skjermede bedrifter.
Eriksson vil fremme forslag om et enklere og mer anbudsbasert system i løpet av året.
– Jeg ønsker en myk tilpasning for å slippe til flere aktører. For de mest sårbare gruppene vil skjermet sektor fortsatt være svært viktig. Personer med behov for varig tilrettelagt arbeid vil ikke bli berørt av endringene.
Bransjen svært skeptisk
Bransjeforeningen Attføringsbedriftene, som representerer 110 bedrifter, er svært skeptisk.
– Statsråden varsler at attføringsbedriftene må regne med økt konkurranse. Han vil ha en større andel av tjenestene ut på anbud. Kommentar?
– Vi har ingen tro på å anbudsutsette sektoren, det vil bare gi en kommersialisert jakt på fortjeneste. Men man må gjerne forhåndsgodkjenne flere aktører, det finnes gode argumenter for å slippe til sosiale entreprenører og idealistiske aktører, sier direktør Johan Martin Leikvoll.
– Hvis arbeidsministeren likevel vil fremme et slikt forslag, så må alle konsekvenser vurderes og legges frem for Stortinget i en helhetlig stortingsmelding. Vi er veldig redde for at dette skal skje i hurtigtogsfart.
– Dere får bare hver femte person ut i jobb?
– For en del av tiltakene er vi oppe i 70 prosent, så tallet er misvisende. Men jeg enig i at det er for dårlig med 21 prosent, og vi må bli bedre. En del av skylden må imidlertid Nav ta, siden det er ventetid på opp mot to år på å komme inn på tiltak.
Også ASVL, arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter, er kritisk:
– Velferdstiltak til grupper med særlige behov skal ikke være en kommersialisert vare. De samfunnseide bedriftene, vekst- og attføringsbedriftene, har en spesiell kompetanse. For de yrkeshemmede mener vi tiltak fortsatt bør skje gjennom disse bedriftene, sier ASVL-direktør Dag Sandvik.