Mindretallet, der det var sterk motstand mot innføringen, kjempet for å få utsatt saken i dagens kommunestyremøte. Men til ingen nytte.
–Hvilket signal gir dette når vi legger til rette for etablering av fritidseiendommer i boligområdene våre? Vi ønsker vel gode, levende bomiljø for oppdalinger? Dette skaper konflikter og ikke gode situasjoner i bomiljøene våre, sa Arbeiderpartiets Tor Snøve. Han var den eneste i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe som ikke ville oppheve boplikten.
–Vi tar store sjanser ved å oppheve konsesjonen for boligområdene i sentrum. Jeg er lei meg for at vi ikke kan videreføre boplikta, fortsatte Snøve, som fikk full støtte fra Senterpartiet, SV, Venstre og KrF.
–Dette handler om at unge kan ha mulighet til å få til seg en bolig i sentrum. Dette kan bli en priskrig. jeg frykter at dette er bra for lommeboka til noen, men slettes ikke bra for bomiljøene, sa Senterpartiets Bjørg Marit Sætern.
Det var for 34 år siden forskriften som regulerer at sentrumsboliger blir benyttet som boliger, og ikke som fritidseiendommer, ble innført. Det er likevel rundt 90 boligeiendommer i sentrum som har fått dispensasjon fra forskriften, ifølge Opp, som først omtalte saken.
Det er Ap som har gått i front for å fjerne boplikten, blant annet fordi det er mange tilfeldigheter som råder i konsesjonssaker.
–En boligeier opplever å få fritak fra boplikten, mens naboen et steinkast unna får det ikke. Det er ikke rettferdig, uttalte Arnt Gulaker (Ap) da saken ble behandlet i kommunestyret i november. Slike eksempler har det vært flere av, blant annet i heisnære områder. I dagens kommunestyremøte sa Gulaker, som også er leder av bygningsrådet i Oppdal, at han ikke frykter mørke vinduer og forlatte boliger utenom helgene ved opphevelsen av boplikta.
–Nei, det er vel snarere mer lys i vinduene til folk som bruker husene sine som fritidsboliger enn som hovedbolig. Det er så mange fastboende oppdalinger som er så lenge i Syden nå at det er mørkere i vinduene deres enn hos utenbygdsfolk som er her i helgene, sa Gulaker.