– Eivind Rindal fortjener en tapperhetsmedalje. Hadde det ikke vært for ham hadde både jeg og mange andre vært død nå, sier Ida Knudsen, leder i Bærum AUF.
– Jeg var helt paralysert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Da kom Eivind Rindal og dro meg med seg bort til et gjemmested. Han holdt rundt meg og sa: «Hvis du holder deg til meg, kommer dette til å gå bra».
Gjemmestedet i skogen på Utøya var imidlertid ikke et blivende sted. Lyden av skuddene kom stadig nærmere.
Tok lederskapet
– Jeg var overbevist om at vi ville bli skutt. Men Eivind trøstet meg og fikk både meg og andre med seg til brygga der det lå en båt. Her tok han lederskapet på en fantastisk måte. Han fikk folk til å roe seg ned, forteller Ida.
Da massemorderen begynte å skyte mot båten, beordret Eivind Rindal alle til å kaste seg ned i båten. Selv la han seg øverst og dekket de andre med kroppen sin. Han var også den første til å stikke hodet opp over ripa, for å finne ut hvordan situasjonen var etter at skuddsalvene hadde stoppet. En jente i båten hadde fått en splint i leggen. Panikken rådet.
Men igjen tok Rindal styringen. Han ba de andre i båten om å ligge nede i bunnen mens han selv rodde. Han stakk ut kursen, og hjalp til med å trekke svømmende ungdommer opp i båten.
- En helt
Adresseavisen skrev i går om Ann Ørjebu, en av ungdommene som hadde greid å komme seg med i båten. Hun nøler ikke med å kalle den tidligere lederen for AUF i Nord-Trøndelag for en helt.
– Han reddet mange liv den dagen. Det at han greide å holde seg så rolig i alt kaoset hjalp mange, sier Ørjebu, som fikk låne genseren til Rindal under flukten.
Det var sjette gangen Eivind Rindal var med på AUF-treffet på Utøya.
– Jeg er slett ingen modig person. Tvert imot pleier jeg å unngå risiko. Men jeg har nok en egen evne til å fokusere på arbeidsoppgavene i en stressituasjon. Mange av ungdommene var helt på bristepunktet og greide ikke å røre seg. En av oppgavene for meg var å holde rundt folk, få dem til å puste rolig og gjøre det jeg ba dem om. Selv var jeg overbevist om at dette ikke var slutten, sier Eivind Rindal, som geleidet fem ungdommer gjennom skogen og i retning av bryggene.
Han legger ikke skjul på at kaoset rådet i den vesle båten «Reiulf». Den rommet til slutt 12 ungdommer på flukt fra drapsmannen.
– Flere ville avløse meg ved åren, fordi de mente jeg rodde for sakte. Men jeg mente at min rolige måte å ro på var den mest effektive. Det var ingen vits i å bare piske opp vann. Så jeg sa klart fra at jeg skulle fortsette å ro, sier Rindal.
Kjempe mot hatet
I en så dramatisk situasjon som Utøya-hendelsen, er det lett å tenke at alle er seg selv nærmest. Men for Rindal var det viktig å også hjelpe andre.
– Jeg var kledd i en olivengrønn jakke og kunne ha valgt å forsøke å gjemme meg i skogen. Men jeg følte et ansvar for de jeg hadde rundt meg og det gjorde at jeg kanskje tok en større risiko enn jeg hadde trengt om jeg bare ville ha tenkt på meg selv, sier han nøkternt.
23-åringen fra Tolga mistet flere venner på grunn av Anders Behring Breiviks handlinger. Savnede Christoffer Perreau var en av de første han ble kjent med da han kom til Trondheim i 2006. Men Rindal greier ikke å kjenne hat.
– Jeg tillater meg ikke å være på hans nivå. Det var hat som tok livet av mine kamerater. Med kjærlighet og kompromissløs solidaritet må vi alle kjempe mot hat-ideologiene, mener Rindal, som studerer statsvitenskap på NTNU.
