- Breivik-saken reiser spørsmålet om det er korrekt at en drapsmann med psykiske lidelser skal møtes med kun tvungent psykisk helsevern. Jeg vet ikke om politikerne har tenkt godt nok gjennom begrunnelsen til ordningen, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.

Direktøren for domstolsadministrasjonen er forsiktig med å mene for mye om hvordan ordningen med tvungent psykisk helsevern fungerer i dag. Men han mener systemet må diskuteres på nytt av politikerne.

- De burde spørre seg hvorfor syke mennesker skal fritas for straff, mener Langbach.

Foreslår ikke alternativ

- Hvilket alternativ til tvungent psykisk helsevern ser du for deg?

- Jeg vil ikke foreslå noe alternativ. Dette må politikerne som lovgivere vurdere. Men det er for eksempel mulig å tenke seg at den psykiatriske behandlingen kommer i tillegg til en straffereaksjon, som gjenspeiler alvorlighetsgraden av forbrytelsene som utføres.

Langbach legger til at det til alle tider har vært en forståelse av at gale mennesker ikke skal straffes på samme måte som friske.

- For 150 år siden slapp «gale og avsindige» å straffes. Men det har foregått en utvikling i psykiatrien siden den gang. Nå har vi fått en rekke forskjellige diagnoser som fritar for straff, sier Langbach.

Slippes neppe fri etter kort tid

Han tror ikke at Breivik, hvis han dømmes til tvungent psykisk helsevern, vil slippe ut etter kort tid.

- Sannsynligvis er Breiviks lidelse av såpass tung karakter at det er vanskelig å tenke seg at han skal slippe ut etter eksempelvis to år. Men vi kan jo forestille oss at en person utfører drap etter å ha fått en akutt psykose. En slik lidelse kan behandles på et par år. Og hvis vedkommende så friskmeldes har han eller hun krav på å bli løslatt. Samfunnet bør diskutere om det skal være slik, sier Langbach.

Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen har registrert reaksjonene på at rettspsykiatere mener terrorsiktede Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig. Foto: Glen Musk