- Alle som får en diagnose som psykotisk blir automatisk utilregnelig. Vi må heve terskelen, og de aller fleste må få en dom og en straff for sine lovbrudd.

Reppesgaard har vært rettspsykiatrisk sakkyndig i en årrekke, og har avlagt erklæringer i en rekke store norske rettssaker. Nå følger han rettsprosessen mot Anders Behring Breivik fra sidelinja, og er glad for at det endelig kommer en debatt om utilregnelighet og rettspsykiatri.

- Jeg har lenge etterlyst en slik debatt, og nå kommer den for fullt. Slik situasjonen er i dag er vi i ferd med å ødelegge troverdigheten til psykiatrien og rettspsykiatrien spesielt. Problemet ligger i lovverket som forsøker å overføre en medisinsk diagnose inn i rettssalene. Det går sjelden bra, sier Reppesgaard.

Automatisk utilregnelig

I dag fungerer lovverket slik at dersom de psykiatrisk sakkyndige mener en tiltalt er psykotisk, så er han også utilregnelig og skal ikke straffes med fengsel. Ifølge Harald Reppesgaard rommer diagnosen psykotisk for mange ulike psykiske lidelser til å kunne utløse utilregnelighet automatisk.

- Opp gjennom årene har psykiatere avdekket nye lidelser, og de har havnet inn under begrepet psykose. Dette er først og fremst en diagnose for behandling. Men i rettspsykologien brukes begrepet psykose på en annen måte enn i retten. Lovbruddet er ikke en sykdom. Det må være handlingen, og ikke diagnosen, som skal dømmes i retten, sier han.

Må avgrenses

Derfor tar Reppesgaard (bildet)til orde for å nyansere psykosebegrepet, og lage en avgrensning på hvor psykotisk man må være før man kan regnes som strafferettslig utilregnelig.

- Det bør være slik at bare de med alvorlige sinnsforvirrelser, de som mener de er påvirket av ulike krefter, hører stemmer, ser syner og har vrangforestillinger faller inn under det rettspsykiatrien regner som psykose. De andre, med mildere psykosediagnoser, både kan og bør dømmes til fengsel og stå til rette for sine lovbrudd, sier Harald Reppesgaard.

Trekke en linje

Den tidligere rettspsykiateren har i sin karriere møtt mange psykotiske mennesker som forstår at de har begått lovbrudd, og som burde fått en dom for sine forbrytelser.

- Mange av dem har gjennomført forbrytelser som krever planmessig handling og systematisk gjennomføring. For slike mennesker er det viktig at samfunnet trekker en linje, og sier at dette skal du dømmes for, at nå har du brutt en grense. Det vil de fleste forstå og forholde seg til. Så må man etterpå vurdere hvilken type straff og soningsforhold som egner seg for hver enkelt. Men langt flere enn i dag bør bli strafferettslig tilregnelige enn hva tilfellet er under dagens system, sier Reppesgaard.

I Norge forvaltes rettspsykiatri etter det såkalte medisinske prinsipp – det vil si at det avgjørende med tanke på tilregnelighet er om gjerningsmannen er psykotisk eller ikke. Altså ikke om det er sammenheng mellom forbrytelsen og gjerningsmannens sinnslidelse.

Nytt prinsipp

Reppesgaard mener det medisinske prinsipp må fjernes.

- Det er dette prinsippet som setter norsk psykiatri i en gapestokk. Saken mot Behring Breivik må reise en debatt om våre rettsprinsipper. I dag er psykiatrien i ferd med å miste troverdighet i folket. Denne saken sår tvil om psykiaternes evne til å stille riktige diagnoser, og det vil få alvorlige konsekvenser både for rettspsykiatrien og i psykiatrien ellers, sier Harald Reppesgaard.