Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

– Han har krenket det som er mitt

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

– Han har krenket det som er mitt

Kristian Rasmussen ble livstruende skadd og lå i koma i 12 dager etter bombeangrepet.

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: THERESE ALICE SANNE)

Foto: THERESE ALICE SANNE

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I dag vitner 31-åringen mot Anders Behring Breivik.

Kristian Rasmussen satt bare 20 til 30 meter unna da terrorbomben i Regjeringskvartalet gikk av. Etter over en time ble han funnet livstruende skadd inne på det fullstendig pulveriserte kontoret sitt i Olje- og energidepartementet.

LES ALLE SAKENE OM RETTSSAKEN HER

FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER. #ADRESSALIVE

Rasmussen var i ferd med å avslutte dagen før ferien da det smalt. Det siste han husker er at han satt foran pc-en på kontoret sitt i R4-bygget. I en sms til faren skrev han at han ville kjøre til Stavanger tidlig neste dag for å være til stede på nevøens barnedåp.

Så ble alt svart.

De neste tolv dagene lå han i koma på Ullevål universitetssykehus.

Et viktig oppgjør

Han gruer seg ikke til å vitne i rettssal 250 i Oslo tinghus i dag.

– Jeg skal fortelle det jeg vet og svare på spørsmål. Det er på et vis en del av oppgjøret.

– Har du behov for et slikt oppgjør for å komme deg videre?

– Jeg har allerede kommet meg videre, og lever et helt normalt liv i dag. Men dette er en del av oppgjøret. Han har jo krenket det som er mitt. Krenket meg. Gjennom denne rettssaken anerkjenner samfunnet at jeg har en ukrenkelighet. Selv om det ikke er viktig for meg psykisk, er det likevel viktig, sier den tidligere NTNU-studenten fra Sørreisa i Troms.

Han er tilbake i 80 prosent stilling som overingeniør ved Norges vassdrags- og energidirektorat. Da bomben sprang var han leid ut til Olje- og energidepartementet i ett år. Målet er å komme tilbake i full jobb i løpet av sommeren. Under rettssaken har han igjen sett overvåkningsvideoen som viser den kraftige ildkulen etter bombeeksplosjonen.

– Det er veldig sterkt. Du ser styrken i bomben, og hvordan de forbipasserende blir hardt rammet. Det var viktig for meg å se videoen, for nå vet jeg hvor sterk den var. Nå har jeg bedre oversikt og forstår bedre det som skjedde, sier han.

Operert i hodet

Han ble funnet av brannvesenet i ruinene på det utbombede kontoret sitt og fraktet i all hast til Ullevål universitetssykehus, med blødninger i magen og hjernen, samt brudd i nakken. Bare i buken mistet han to liter blod. Utover kvelden og natten jobbet legene intensivt for å stoppe blødningene i magen. Samtidig fulgte legene med på en økende hjerneblødning.

– Mellom klokken 23 og 02 ble jeg operert i hodet. Da åpnet de opp i hjernen og avlastet trykket, forteller han.

Samtidig fryktet familien hans det verste. Faren og samboeren var på vei til Oslo fra Stavanger. Først ved 02-tiden natt til lørdag, da legene var ferdige med å operere, fikk hans to oslobosatte tanter komme inn for å identifisere ham. I sykehussengen lå Kristian, kraftig forslått i ansiktet, med nakkekrage og bandasjert hode. Tidligere på dagen hadde legene fjernet glasskår ut av øynene hans.

– De brukte det arret her til å være helt sikker på at det var meg. Arret har jeg hatt siden jeg var liten, sier han og viser frem lillefingeren på høyrehånden. Arret fikk han da han som 12-åring klemte hånden i en vinsj da han var med faren i skogen.

Ble skjermet for Utøya

Da han våknet fra koma i fjor, visste han ikke hva som hadde skjedd.

– Jeg ble raskt fortalt at det hadde vært en bombe i Regjeringskvartalet, at ingen jeg kjente var skadd og at gjerningsmannen var tatt, sier 31-åringen.

Massakren på Utøya ble ikke nevnt. Først nærmere en uke etter at han våknet, fortalte samboeren hva som hadde skjedd.

– Jeg tror ikke jeg helt klarte å ta det innover meg. Jeg var såpass svekket selv, og klarte ikke å være våken så lenge av gangen.

På dette tidspunktet hadde de fleste andre i Norge vært gjennom det første sjokket etter Utøya-massakren. Tusenvis hadde gått i rosetog og deltatt i minnemarkeringer over hele landet.

– Jeg har jo skjønt i ettertid at det hadde foregått noe veldig stort som jeg ikke hadde fått med meg. For min del tror jeg sjokket kom gradvis, siden jeg var så fysisk svekket da jeg ble fortalt det, sier han.

Han mistet nesten livet, men sier han har vært heldig sammenlignet med det AUF-erne opplevde på Utøya.

– Utøya var så mye verre. Det er uvanlig med terroraksjoner i Norge, men bilbomber går av daglig i utlandet. Men det som skjedde på utøya var så bestialsk og grusomt at det skiller seg ut. Jeg er veldig glad jeg slapp å oppleve det.

Verst for familien

Selv føler han det har gått bra i ettertid, noe han tror skyldes at han ikke husker noe fra selve smellet.

– Det har vært verst for familien. Det var de som fikk det psykiske sjokket. Først den grusomme kvelden, så uvissheten i lang tid. Det tok jo en stund, også etter at jeg var våknet fra koma, før de kunne se at jeg var omtrent meg selv. Det var usikkerhet rundt hvor sterkt skadet jeg var, og om jeg ville få alvorlige hjerneskader.

Først i september i fjor, etter en rekke tester på Sunnaas sykehus, fikk han og familien bekreftet at han ville bli tilnærmet helt bra igjen. Utrolig nok er det kun en litt stiv nakke, noe dårligere konsentrasjonsevne og en vrikket ankel som i dag vitner om bombeskadene.

– Jeg tenker at jeg var heldig. Jeg tror ikke jeg er blitt så veldig preget, og jeg har ikke fått et nytt syn på livet. Men jeg har fått erfare at ting kan forandre seg veldig fort. Jeg tenker fortsatt at Norge er et fredelig og trygt land. Hvis det parkerer en ukjent bil utenfor, så tenker jeg ikke så mye på det. Det går helt fint sånn sett.

– Er det noe du har lyst til å si til Breivik i retten?

– Nei. Det er ingen fakta jeg lurer på. I hvert fall ikke fra han, sier 31-åringen.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus