- Jeg så to kropper liggende på bakken. Jeg fikk snudd den ene og sørget for at luftveiene hennes var åpne. Den andre kunne jeg ikke hjelpe.
Espen Naumann vitnet i dag i Oslo tingrett om de opplevelsene han hadde i Regjeringskvartalet da bomben eksploderte 22. juli. Naumann hadde akkurat gått av vakt i Departementenes servicesenter (DSS) da Oslo ble et terrormål.
- Jeg kjente dem ikke igjen, alt var grått og hvitt. Jeg bøyer meg ned ved den første jeg finner og bestemmer meg for å begynne å jobbe med henne. Jeg snur henne rundt, og ser at hun prøver å puste. Jeg får frigjort luftveiene, da puster hun selv. Jeg finner ikke noen skader jeg kan gjøre noe med der og da, men jeg følger med på at hun puster, sa Naumann.
Kvinnen han hjalp er den 24 år gamle kvinnen som senere ble kalt «mirakeljenta». Hun og hennes far vitnet i retten torsdag. Faren til denne kvinnen rettet en stor takk til Naumann for at han reddet datterens liv.
24-åringen hadde sommerjobb i DSS og satt i resepsjonen i Høyblokka da bomben gikk av. Hun befant seg kanskje så nært som sju meter fra bombebilen.
LES ALLE SAKENE FRA RETTSSAKEN
LES REFERAT FRA RETTEN HER
Jaget vekk
Etter at den skadde kvinnen ble hentet av ambulanse gikk Naumann videre inn i Regjeringskvartalet for å hjelpe flere og ta kontakt med sin arbeidsgiver, DSS.
- På det tidspunktet ble jeg bortvist av området av en polititjenestemann. Jeg forsøkte å legitimere meg, men jeg ble jaget vekk som mange andre. Jeg var kledd i sivil og jeg ble jaget ut av området, forklarte han i retten.
Naumann løp deretter ned Teatergata bak R5.
- Jeg tok en pustepause på baksiden av dette huset. Da jeg kikket opp så jeg at det sto en VW Transporter parkert på hjørnet med blinklys på. Jeg tenkte, faen, det er en sekundærbombe.
Naumann forsøkte så å varsle en arrestforvarer og en politibetjent om det han fryktet var en ny bombebil. De hadde ikke samband, og de ba han finne noen som hadde det.
- Jeg går bort til en politikvinne og varsler om bilen. Hun ringer til operasjonssentralen og jeg regner med at de iverksetter tiltak. I kaoset gikk det mange rykter, blant annet om at også TV2-bygget var sprengt.
Ropte på hjelp
Naumann forteller hvordan han greide å organisere flere mennesker til å hjelpe de hardt skadde. Han opplevde det farlig å være der han var fordi det falt gjenstander fra Høyblokka.
- Jeg roper mye på hjelp og prøver å få kontakt med uniformerte politifolk, forteller han.
Naumann forteller om hvordan han og hans kolleger i DSS prøvde å avlaste og hjelpe så godt de kunne. De prøvde å samle inn nødvendig utstyr.
- Ganske seint på kvelden fikk jeg beskjed om å skaffe kriseplaner. Da satte vi på en kreativ person som greide å snike seg inn i kontorer for å skaffe kriseplanene, fortatle Naumann i sitt vitneprov.
