LES ALLE SAKENE OM RETTSSAKEN HER
FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER. #ADRESSALIVE
Terroristen kjørte bilen med sin 950 kg tunge, hjemmelagde bombe opp Grubbegata, før han parkerte foran Høyblokka. Sju minutter senere var Regjeringskvartalet forandret til et katastrofeområde.
- Det vil ta mellom åtte og tolv år å få et regjeringskvartal igjen. Hva det skal koste det vet vi ikke. Anslagene har vært på mellom fem og ti milliarder kroner, men jeg vil ikke binde meg til tall, sa Ingelin Killengreen da hun vitnet torsdag ettermiddag.
Ville stenge gate i 2004
Killengreen er departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Allerede i 2004 ble det sendt en anbefaling fra Politidirektoratet, Killengreens forrige arbeidsplass, om at Grubbegata burde stenges for vanlig trafikk.
Killengreen begynte som departementsråd i juni i fjor. Da var beslutningen om å sperre Grubbegata omsider tatt. Forslaget fra Politidirektoratet, sendt gjennom en rapport i 2004 eller 2005, var behandlet og et vedtak kom høsten 2010. De fysiske arbeidene var begynt da Killengreen tiltrådte. Sperringene var imidlertid ikke satt opp da Breivik kom kjørende 22. juli i fjor.
- De skulle sperre begge endene av gaten, slik at det kun var autorisert trafikk til Regjeringskvartalet som slapp til. Sperringene var ikke ferdige før i august.
Tidligere under rettsforhandlingene har det kommet frem at vaktene i Regjeringskvartalet nærmest daglig måtte jage vekk feilparkerte biler. Breiviks forsvarer, Vibeke Bæra, spurte Killingreen om hun var kjent med disse problemstillingene. Hun sa hun hadde begrenset kjennskap til det.
- Men jeg hadde gått gjennom problemstillingene som vaktsentralen tok opp. Det var også bevilget penger i budsjettene, slik at dette skulle bli ordnet. Arbeidet med å svare på disse bekymringene var i gang,
Ekstrem innsats
Departementsråden vitnet også om den omfattende jobben med å få departementene til å fungere igjen, i tiden etter angrepene. De fleste ble flyttet til midlertidige lokaler omgående, mens de ansatte fortsatt var sterkt preget av terroren og sorg over skadde og døde kolleger.
- Hele departementsstrukturen har vært preget av det som har skjedd. Mange kjente de døde eller de skadde. Men vi klarte å få det til, etter en ekstrem innsats fra mange.
Utvalgte bilder av hvordan ofrene i Regjeringskvartalet fremsto i live ble også vist i retten sammen med en beskrivelse av dem. Killingreen forklarte at arbeidsmiljøet fortsatt lider under de store psykososiale konsekvensene av terroren. Mange ansatte har uttrykt en følelse av å ha blitt fratatt den grunnleggende tryggheten.
Enorme beløp
Deretter kom departementsråden inn på kostnadene som har påløpt siden bomben gikk av. Hun anslo at det så langt har kostet 600 millioner kroner. Det tallet stiger hele tiden.
- Departementene er fordelt på flere steder. Det medfører vakthold og sikring på hvert enkelt sted. Post må distribueres og vi betaler høy leie. Det kommer store ekstrakostnader hele tiden.
Ifølge Killingreen vil de økonomiske konsekvensene av angrepet ikke bli helt tydelige før om mange år.
- Vi snakker om enorme beløp.
